Hva er forholdet mellom media og psykologi? Temaet på årets Fagkritiske dag tok et oppgjør med forholdet mellom tabloide interesser og psykologers integritet. Studentene kan være foregangseksempler, mener redaktør Marius Prytz.
Psykologisk studentutvalg (PSU) arrangerte 5. mars den årlige begivenheten som skal sette et kritisk søkelys på psykologifaget. Årets tema om media og psykologi vekket engasjement blant studentene og PSU høstet ros for å ha hentet inn dyktige foredragsholdere, som organisasjonspsykolog Nils Sortland, Nyhetsleder i Bergens Tidende (BT), Ingvild Rugland, medieviter Magnus Hoem og rettspsykolog Pål Grøndahl.
I en tid der mediene krever kjappe kommentarer på spørsmål psykologer har forsøkt å gi svar på i mange år, er det mange nyanser som kan gå tapt. BTs Ingvild Rugland fikk spørsmål fra salen hvorvidt det er en motsetning her. Svaret var at man må kunne inngå kompromiss. Psykologer må kunne uttale seg om et tema på en lettfattig måte, samtidig som de beholder sin integritet.
Misbruk av utsagn
Man kunne tenke seg at den fagkritiske dagen i større grad ville poengtere de gangene psykologi-utsagn misbrukes av mediene. Kroneksempelet er kanskje fjorårets VG-oppslag om hvordan du avslører ”psykopat-kvinnen”, som Katarsis tidligere har skrevet om.
Å uttale seg med psykologikompetanse i det moderne nyhetsbildet, der kommersielle og til dels tabloide interesser også skal verne om psykologens integritet, er det mye som kan gå galt. Når det fra tid til annen oppstår kombinasjoner av begrepsmisbruk og journalister som leser forskning uten kritiske briller, gjenstår lite som tjener psykologien som vitenskap.
Men det ble heller en stillferdig debatt mellom foredragsholderne i panelet. Det latet nemlig til å være bred enighet om at uttalelser til media, med henvisning til psykologikompetanse, er en positiv ting. Og det er det selvfølgelig: Når man får nyanserte meninger på trykk. Man ønsker å gi psykologikunnskap til folket og bedrive såkalt popularisering av faget. Man ønsker å være en ekspertstemme med faglig tyngde og troverdighet.
Ikke alltid medienes feil
Fra overstående poeng ble det naturlig å nevne at også psykologer uttaler seg om ting de ikke har greie på. Psykologer må tørre å si at de ikke vet. Profesjonsutdanningen er en breddeutdanning, men den gir ikke dybdekunnskap innen alle fagfelt. Her er det psykologen som må ta ansvar for en mindre opplyst debatt – og ikke mediene.
Panelets nærmest unisone mening var at psykologiutdannede og studenter burde være mer kritiske, engasjere seg, mene noe og få det på trykk. En oppfordring om å være motvekt til den konforme generasjonen vi stadig beskyldes for å være en del av.
Som Grøndahl avsluttet debatten: Dere kan en hel masse, forvalt det på en skikkelig måte! I den sammenheng er det klart at Katarsis vil stille opp: Uttrykk din mening og send den til oss.