Studentforeningene: – Én mann har like mye makt som tre kvinner

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Illustrasjon: Mikjel Gjernes
Illustrasjon: Mikjel Gjernes

Til tross for å være en minoritet på 24 prosent ved fakultetet, innehar menn halvparten av toppvervene i studentforeningene. – Et dårlig utgangspunkt å frivillig gjør seg selv til B-vare i studietiden, sier PSU-lederen.

Mikjel Gjernes
Skribent

Skjev kjønnsfordeling blant psykologistudenter er hverken et nytt eller ukjent fenomen. Inneværende semester er kun 24% av de 1.982 registrerte studentene ved Det psykologiske fakultet menn, og tallet har ikke ligget over 30% på fjorten år [1].

Hvilke konsekvenser dette har for studentmiljø og senere arbeidsliv, er en viktig diskusjon som ofte tas opp, og det er mange gode argument for å kvotere inn flere menn. Men hvor mye lider egentlig mennene som minoritetsgruppe?

Det er selvsagt umulig å svare på dette, men hvor mye makt de har kan være en pekepinn. Makt handler mye om evne til å fremme sine interesser, og representasjonen en gruppe har på arenaer der de kan fremme disse interessene kan kalles en type makt.

Med dette i bakhodet har Katarsis gjort en uformell undersøkelse av hvordan mennene er representert i de forskjellige studentvervene og organisasjonsstyrene ved fakultetet.

Utvalg

Studentorganisasjonene er valgt ut på grunnlag av at de er listet opp på Psykologisk studentutvalg (PSU) sin hjemmeside [2]. De inkluderer PSU, Fadderstyret, PsychAid, Studentcruise, Vinterlekene, Karrierekompasset, Ego, Forum for praktisk psykologi, Studentkonsulenten, Turgruppen og Katarsis. Alle styrelistene utenom den for Vinterlekene gjelder fra høsten 2015. Markedsgruppen og Psykologisk kanonball ble ikke tatt med fordi de ikke har satt styre ennå. Det bemerkes at Vinterlekene og Studentcruise nå er underlagt gruppen Psyched.

Studentrepresentantene (inkludert vara) er tatt fra UiBs lister [3]. Organene inkluderer Fakultetsstyret, Kvalitetsutvalget (KUE), Forsknings- og forskerutvalget (FFU) og Undervisningsutvalgene. Instituttrådene og tillitsvalgte ble ikke tatt med grunnet manglende data.

Organisasjonsstyremedlemmer og studentrepresentanter medregnet er utvalget på 76 personer.

Godt representert

Alt i alt er mennene meget godt representert. De utgjør 50 % av studentrepresentantene og 43 % av styremedlemmene, sammenlagt 45 %. Med andre ord sitter 24 % av populasjonen på 50% av makta. Meget grovt sagt: én mannlig student på fakultetet psykfak har like mye makt som tre kvinnelige.

Nå skal det for ordens skyld sies at en 50-50-kjønnsbalanse i verv er noe man etterstreber uavhengig av kjønnsfordelingen ellers, så selv om de er det rent tallmessig, blir det feil å si at menn er overrepresentert. Men, de er definitivt ikke underrepresentert heller.

Polarisering

I organisasjonsstyrene varierer imidlertid kjønnsbalansen mye fra organisasjon til organisasjon, og av de elleve styrene består fem av bare ett kjønn.

Styrene i Studentcruise, Vinterlekene og Katarsis består utelukkende av menn mens de i Forum for praktisk psykologi og PsychAid kun består av kvinner. Det mest ekstreme tilfellet er PsychAid, der ikke bare styret, men alle de 30 medlemmene er kvinner.

Er dette bare et utrykk for forskjellige interesser hos kvinner og menn? Leder i PsychAid Bergen, Vivian Lynghjem, tror ikke det.

– Jeg har stor tro på at menn interesserer seg for veldedighet i lik linje med kvinner. Veldedighet er ikke en «kvinnegreie», skriver Lynghjem i e-post til Katarsis.

PsychAid har hatt mannlige medlemmer før, til og med en mannlig leder. Hvorfor det ikke er noen menn med denne høsten mener hun det er vanskelig å vite, men trekker frem rekrutteringsprosessen som en mulig forklaring.

– Ved siden av plakatbruk går vi også inn i forelesninger og verver om PsychAid der. Da er vi grupper på 2-3 kvinner som står foran studentene og snakker. Det er tenkelig at unge menn trekker konklusjonen om at PsychAid består av kun damer, og at dette gjør PsychAid mindre interessant for dem.

Det kan også være snakk om en motsatt snøballeffekt.

– Da PsychAid hadde mannlige medlemmer var flere av disse fra samme kull eller årgang. Godt mulig at mannlige medlemmer drar med seg «resten av gutta» når de først har engasjert seg i noe de liker. (…) I tillegg er de konkurrerende organisasjonene på fakultetet en medvirkende faktor. Dette tror jeg fordi mange av disse gruppene allerede har mannlige medlemmer, og derfor kanskje virker mer appellerende for nye mannlige søkere.

Lynghjem mener ikke at det er et problem i seg selv at det kun er kvinner i PsychAid, men at hun gjerne skulle sett flere menn i organisasjonen.

64 % av lederne er menn

Videre undersøkelse av styrene i studentorganisasjonene viser at menn er særlig godt representert i ledervervene, der de innehar syv av de elleve plassene. Leder i PSU, Eivind Brandt, har selv lagt merke til denne tendensen og mener det er synd.

Vi har ikke forskning som tilsier at menn skal være bedre ledere enn kvinner. Da er det dumt at så mange potensielle ledere ikke stiller til valg, både til små og store verv, skriver Brandt i en e-post.

Han mener det er vanskelig å si hvorfor det har blitt slik, skriver at en mulig forklaring er at menn ofte kan være mer risikovillige.

– Mitt inntrykk er at menn i større grad aksepterer at det er konkurranse, selv om det betyr at de kan tape. I tillegg tror jeg mange menn, sikkert jeg og, har i overkant stor tro på egne evner. Det kan føre til at de tør å stille til verv med oppgaver de ikke nødvendigvis er kjempekvalifisert for å løse – men opplever at de mestrer det likevel. Så sitter de plutselig med erfaringen som gjør at de er kvalifisert for vanskeligere arbeidsoppgaver senere.

For å få mer kjønnsbalanse blant lederne hevder Brandt blant annet at kvinner må bli flinkere til å tørre.

Hvis man vil jobbe som leder i framtiden er det et dårlig utgangspunkt frivillig å gjøre seg selv til B-vare i studietiden. Vi trenger de beste kandidatene til ledervervene, og da kan ikke halvparten av de potensielle kandidatene melde seg ut i forkant av valget. Man blir ikke valgt hvis man ikke stiller til valg. (…) Det neste store vervet som skal lyses ut er leder av studentlokalet/studentpuben vi får neste høst. Jeg håper alle kandidater som er interessert stiller.

Selv om menn er mangelvare i noen studentorganisasjoner, kan det se ut til at de er mer enn godt representert ellers. Om det må 76% kvinner på fakultetet til for at de skal utgjøre 36% av lederne, vil det ikke være kjønnsbalanse i studentorganisasjonene før Det psykologiske fakultet består av 106% kvinner. Er tiden kommet for en kvinnekvote?

  1.      NSD. Registrerte studenter. 2015  [sitert 20. oktober, 2015].
  2.      PSU. Grupper og utvalg. 2015 [sitert 20. oktober, 2015].
  3.      UiB. Styrer og utvalg. 2015 [sitert 20. oktober, 2015].
Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.