27 millioner til oppgradering av fakultetet

Dette innlegget er 4 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Foto: Nora Paulsen Skjerdingstad

Ansvarlig redaktør

Universitetet har fått midler til å bygge om Det psykologiske fakultet. Arkitekter har blitt hyret inn, skisser har blitt tegnet, og ansatte og studenter har debattert. Hvordan skal fakultetet se ut når alt er ferdig?

Rett før sommeren var det ingen penger, vi visste ikke hva som kom til å skje.

Dette forteller Arne Magnus Morken, rådgiver ved fakultetet. Han har vært koordinator for brukergruppen, der man har forsøkt å komme opp med forslag til hvordan Christies gate 12 skal bygges om.

– Vi har fått 27 millioner fra staten, og det er penger som skal brukes kjapt. Fra å tenke flere år frem i tid er håpet nå at vi skal starte med ombyggingen innen et år.

Morken forteller at de har laget et forslag basert på antallet arbeidsplasser og studentarbeidsplasser som er nødvendige. I første omgang er det fokus på å bygge om biblioteket og pasientfløyen (areal tilhørende Institutt for klinisk psykologi, red anm.).

Hvor vil studentene være?

Institutt for samfunnspsykologi, kantinen og studentene blir værende. De som flytter inn i Christies gate 12 er Institutt for pedagogikk, SLATE (Centre for the Science of Learning & Technology) og fakultetsadministrasjonen. Med så mange miljøer er det ulike synspunkt på hva som er viktig å prioritere.

– For studentene er det viktig at de andre miljøene skjønner at vi er bekymret for å ikke få nok plass. Det er viktig at vi sitter igjen med noe av arealet som skal omfordeles.

Dette sier Håvar Fjelde, representant i styringsgruppen og tidligere leder av Psykologisk studentforening. Han mener at selv om det kliniske miljøet flytter over til helseklyngen, så vil studentene fortsatt oppholde seg i sentrum, fordi det ikke er egne lesesaler på helseklyngen. De vil dermed også ha et behov for steder å oppholde seg på i Christies gate 12.

Rådgiver Morken er av en annen oppfatning.

– Det er viktig å erfare hvor studentgruppene vil oppholde seg. Om det er sånn at studentene drar til Alrek på forelesning og ned igjen til fakultetet samme dag, eller om de blir værende, vil vise seg nå som vi begynner flyttingen fra fakultetet, mener han.

Arne Magnus Morken koordinerer brukergruppen for ombygging. Foto: Simen Bø

Det tomme biblioteket

– Slik det ser ut nå vil det være undervisningsrom, sosiale soner og møterom, forteller Morken, med henvisning til det tomme biblioteksarealet i Christies gate 12. Rommet har stått tomt siden vårsemesteret, da biblioteket for psykologi ble en del av biblioteket ved Det samfunnsvitenskapelig fakultet.

– Vi skal ha sosiale møteplasser i biblioteket. Hvordan det skjer, og hvem som er der, blir avklart etter vi har bygget om, fortsetter han.

Løsningen med sosiale møteplasser er en litt annen enn den studentene hadde forestilt seg. Før biblioteket ble tømt ble det flittig brukt av studentene.

– I begynnelsen av ombyggingen hadde jeg et lite håp om at vi skulle klare å bevare en større del av det studentene disponerer i dag.

Dette forteller studentrepresentant Fjelde til Katarsis.

– Som student kan man kjenne på at man er avhengig av støtte fra de ansatte hvis man skal få gjennom noe. Slik det ser ut nå blir møterom, undervisningsrom og sosiale soner prioritert foran studentarbeidsplasser av de andre brukerne.

Håvar Fjelde har representert studentene i arbeidet med ombyggingen av fakultetet. Foto: Nanna Skram

Viktig at vi møtes

Selv om administrasjonen og studentene ikke har vært helt enige om prioriteringen i ombyggingen, er både rådgiver Morken og representant Fjelde enige om viktigheten av å sosiale møteplasser for både studenter og ansatte.

– Av og til syder det av liv nede i nummer 12, og vi håper at det fortsetter, sier Morken. Jeg håper at man kan klare å lage en kultur på sosiale samlinger mellom studenter og ansatte. Det er kjempeviktig å bruke Christies gate 12 som det sentrale møtepunktet det er, og at både studenter og ansatte opplever at denne møteplassen styrker samhold og samarbeid ved fakultetet.

– Biblioteket var en viktig sosial møteplass for studentene, kommenterer Fjelde. Det er viktig å kunne ha et sted der man samarbeider om prosjekter, og der man kan møtes for å prate sammen.

Det viktigste spørsmålet i perioden fremover, både for studenter og ansatte, kan bli hvordan man skal skape best mulig trivsel.

– Jeg er sikker på at vi klarer å bygge opp noe som gjør at man syns det er fint å være her, avslutter Morken.

Til opplysning: Håvar Fjelde, som ble intervjuet i denne saken, er også styreleder i Katarsis. Styrelederen er ikke involvert i det redaksjonelle arbeidet, og Fjelde var følgelig heller ikke involvert i utformingen av denne saken.

Dette innlegget er 4 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.