Ukvalifisert som flyktning

Komiteleder i Raftostiftelsen Lise Rakner (Foto: Thea Marie Øybø)

Hva er en flyktning? Er det en person som rømmer fra tilfeldige arrestasjoner, i frykt for å bli torturert, misbrukt, kanskje drept? Hvem er en flyktning når syriske mennesker som rømmer fra tortur, krig og tilfeldige arrestasjoner ikke er ansett som flyktninger? Rouba Mhaissen vant Raftoprisen i 2019 for arbeidet med å hjelpe syriske flyktninger i Libanon.

Bare en «migrant»

Disse menneskene er ikke ansett som flyktninger, men som migranter, ettersom flyktningkonvensjonen ikke er ratifisert i Libanon. Rouba Mhaissen er en syrisk-libanesisk aktivist og jobber for syriske flyktningers rettigheter i den ideelle organisasjonen Sawa for development and aid. I slutten av september fikk hun utdelt menneskerettighetsprisen fra Raftostiftelsen for hennes forsvar av menneskerettigheter til folk på flukt. 

Til å begynne med “var det ikke et hus som ikke åpnet dørene for de (syriske flyktningene)” i følge Mhaissen (1)https://www.nrk.no/hordaland/rouba-mhaissen-_31_-far-raftoprisen-1.14718585?fbclid=IwAR3ZiYBOfeC5QlE8BWd-eUyQvVFiJOfYV1g-NF-BmWGEhKjFTIOX6cMBiRQ. Nå har Libanon sine egne problemer å stritte med og de syriske flyktninger i landet er blitt syndebukken. Det er nå svært mange ulovlige, syriske “migranter” i Libanon.

– Libanon har ikke flyktninger og de har ikke et flyktningproblem. De har 1.5 millioner mennesker fra Syria som nå bor i landet der 90% ikke har papirer i orden, forteller Lise Rakner, styrefordame for prisvinnerkomiteen i Raftostiftelsen, i forbindelse med prisutdelingen.

Et liv uten trygghet

De syriske flyktningene i Libanon blir ikke klassifisert som «ekte» flyktninger, og har ikke rettigheter på lik linje med andre flyktninger. De ulovlige migrantene i Libanon må for eksempel skaffe seg jobb og leilighet fra svartemarkedet og blir ifølge Rakner i den grad ekstremt utnyttet 

– Det er en kraftig økonomisk påkjenning å være «migrant» i Libanon, forteller Rakner. Man trenger oppholdstillatelse for å få jobbe og leve i Libanon, og det koster mye penger.

Flyktningene må betale dobbel husleie for halvparten av kvadratmeterne, de får en fjerdedel av lønnen til libanesiske borgere, fortsetter hun. De er både utnyttet og marginalisert fordi de er fratatt basale rettigheter.

«Du kan ikke gå til politiet»

En ond sirkel blir tydeliggjort. Mangelen på oppholdstillatelse tvinger syrerne til å ta jobber og leie boliger på svartemarkedet. Her blir de utnyttet grovt økonomisk, slik at de ikke har råd til avgiften på oppholdstillatelsen. Selv med økonomien på plass, så er det ikke sikkert man kan “oppfylle de andre kravene som må på plass. Systemet er nemlig bygd opp slik at de ikke skal ha det”, forteller Maja Janmyr, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Det er her arbeidet til Rouba Mhaissen gjør seg svært relevant.

Maja Janmyr er professor ved Det juridiske fakultetet på Universitetet i Oslo (Foto: Thea Marie Øybø)

Man må ha noen helt grunnleggende rettigheter for å få muligheten til å ta vare på seg selv, eller for å få hjelp til å skape sitt eget liv i et fremmed land. Syrere har lite tilgang på slike basale rettigheter. For eksempel kan ikke migranter uten oppholdstillatelse gå til politiet dersom de har blitt lurt av en sleip libanesisk utleier på svartemarkedet. Ifølge Mhaissen og organisasjonen hennes Sawa finnes det mange slike historier om sleipe utleiere som har utnyttet syrere grovt. 

«En ond sirkel blir tydeliggjort»

Å ha oppholdstillatelse eller om lillebroren din har fødselsattest er noe vi som nordmenn vanligvis ikke tillegger så mye oppmerksomhet. Å være arbeidsløs, å få bevege seg fritt eller å ikke å få dokumentasjon for skolegangen er noen av problemene til syriske flyktninger i Libanon, forteller prisvinner Mhaissen i et intervju med NRK (2)https://www.nrk.no/hordaland/rouba-mhaissen-_31_-far-raftoprisen-1.14718585?fbclid=IwAR3ZiYBOfeC5QlE8BWd-eUyQvVFiJOfYV1g-NF-BmWGEhKjFTIOX6cMBiRQ. Tenk hvor mange barn som er blitt født i den perioden, mange av dem er de facto statsløse. De eksisterer ikke. Tenk hvor mange barn som vokser opp uten utdannelse også, det er jo en fremtidig katastrofe. Sawa jobber også med alternativ utdanning for barn og kvinner, kvinnelig entreprenørskap.

Arbeidet til Mhaissen vektlegger at flyktningene ikke bare skal mates, klappes og varmes, men at de har rett på et fullverdig liv. Hun jobber for at de skal få grunnlag for å skape sine egne liv og påvirke sin egen skjebne i et fremmed land. 

Menneskerettighetsarbeidet får frem viktigheten av å se flyktninger på et individnivå. Problemet oppstår når det er fokus på en gruppe, og ikke på individet. I en tid der ord som flyktningkriser, flyktningstrømmer og humanitær katastrofe har blitt flittig brukt, er det vanskelig å huske på at hver eneste flyktning har sin unike historie.

Referanseliste   [ + ]

Annonse