Twin Peaks i vår verden

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Foto: Kristian Hereid Eide
Foto: Kristian Hereid Eide

Har vi flere vinduer mot verden enn de sansene tilbyr? Spørsmålet er vel verdt å stille, mener vår verdens forskere. I universet hvor David Lynch plasserte landsbyen Twin Peaks er svaret et rungende ja.

Olav Tveit
Skribent

Denne måneden er det 25 år siden vi ble invitert til å følge den eksentriske spesialagent Dale Coopers i hans navigering gjennom småbyens fargerike karakterer på jakt etter en morder. Ved siden av en eksemplarisk mindfull tilnærming til natur og kaffe, utgjorde drømmer og klarsyn et drivende element i Coopers etterforskning. Ganske merkelig, og skikkelig tøft.

Vel så tøft er det kanskje at forskere lenge har stilt sine hoder og laboratorier til rådighet for å undersøke om lignende fenomen eksisterer også utenfor serieuniverset. La oss derfor korte ned ventetiden til Twin Peaks vender tilbake, ved å sko oss for en tur gjennom høydepunktene i en parapsykologisk historie. På en slik tur må vi legge våre foreløpige antakelser om verden igjen hjemme, og huske at det er kartet, heller enn terrenget, som skal korrigeres om de to ikke stemmer overens.

Telepati, prekognisjon og klarsyn benevnes i parapsykologien som ESP, ekstrasensoriske persepsjoner. Agent Cooper opplever ESP når et nytt mord finner sted i Twin Peaks, da en stor vennlig kjempe fremtrer for ham og forteller at “det skjer igjen”. Ved andre anledninger gir en dansende dverg ham hint om hendelser som ennå ikke har funnet sted, et eksempel på prekognisjon. ESP er således fornemmelser som forbigår sansenes romlige og tidsmessige begrensninger, og det finnes flust av ESP-historier også ”fra virkeligheten”.

William James skrev for eksempel om den klarsynte opplevelsen til Mrs. Titus, som i en drøm så for seg den nøyaktige plasseringen til en forsvunnet kvinnes lik. Og vel så spektakulær prekognisjon som Coopers finner vi i Morgan Robertsons novelle om hvordan den luksuriøse passasjerbåten Titan forliser på et isfjell, utgitt 14 år før Titanic led samme skjebne (1).

Saken fortsetter under annonsen

I Coopers, Titus’ og Robertsons ESP utgjør psi den ukjente faktoren som vi ikke kan forklare med vår nåværende virkelighetsforståelse. Psi har av skikkelser som Harald Schjelderup, William James og Carl Jung, blitt beskrevet som en viktig nøkkel til forståelsen av menneskets underbevisste sjeleliv, ofte med referanser til klassiske spåkoner og lignende anekdoter som de beskrevet over. Men, for å fungere som gyldige kart over det parapsykologiske terrenget, må anekdoter omgjøres til kontrollerte eksperiment.

Dette har faktisk blitt gjennomført. Blant de mest omfattende eksperimentelle undersøkelsene av psi-fenomener, er kortgjetningsforsøkene til Joseph Rhines forskningsgruppe (2). I studier hvor såkalte Zener-kort ble stokket og lagt i en forseglet konvolutt, kunne Rhine rapportere at en håndfull forsøkspersoner evnet å gjette langt flere riktige kortplasseringer enn hva som ville vært tilfelle ved ren slump. Videre fant forskerne at psi ikke ble begrenset av tid og rom; forsøkspersoner evnet å gjette riktig om kort som ennå ikke var stokket, og ved et tilfelle oppga en person i Jugoslavia korrekt rekkefølge om en kortstokk i USA. Entusiastisk ble det foreslått at psi utgjorde en viktig del av alt liv, og kanskje ansvarlig for så vidtspennende fenomener som fuglers migrasjonssyklus og gode pedagogiske relasjoner.

Var Coopers syn altså brakt til hans underbevissthet med den «mentale energien» Rhine mente å ha dokumentert? Det kan så være, men dessverre for Rhine og vår verdens håpefulle spesialagenter, har ingen i ettertid oppnådd like konsistente psi-resultater, verken med kortgjetning eller andre metoder.

Etterhvert har også eksplisitte innsatser på å legge psi-debatten død kommet fra ulike hold. I en nevrofysiologisk studie resonnerte for eksempel Stephen Kosslyn at dersom psi eksisterer og kan forbigå sansene, vil det allikevel kunne observeres som aktivitet i hjernen. Når han så brukte fMRI til å vise at bilder sendt fra andre (telepati), fra omverden (klarsyn) eller fra fremtiden (prekognisjon) verken ble gjettet av forsøkspersonen eller ga utslag i hjerneaktivitet, mente han å ha spikret igjen parapsykologiens kiste for godt (3).

Imidlertid har stafettpinnen flere ganger blitt sendt videre fra James og Rhine, der Daryl Bems nylige påstand om å ha identifisert prekognisjon er et oppsiktsvekkende eksempel (4). I en rekke studier publisert i et prestisjetungt tidsskrift fant han blant annet at forsøkspersoner hadde bedre hukommelse for materialet de fikk øve mest på, selv om øvingen fant sted etter hukommelsestesten.

Men igjen lot ikke kritikken vente på seg, og i kjølvannet av publikasjonen oppsto en metodisk debatt som fikk noen forskere til å konkludere med at «psykologer må endre måten de analyserer data» (5). Slik har det blitt hevdet at det som gjør parapsykologien verdt å studere, er at dersom psi ikke skulle eksistere, representerer feltet en eneste stor kasus på hvordan statistikk kan brukes misvisende av kreative forskere. Dette kan ha metodiske implikasjoner for annen eksperimentell psykologi, hvor en kanskje ikke er like rask med å kritisere positive resultater.

At Coopers eksepsjonelle psi ikke kan måles i en fMRI-maskin eller replikeres i laboratorier, har heldigvis ingen betydning for hvordan god kriminaletterforskning drives i Twin Peaks. Utenfor serieuniverset ser det imidlertid ut til at parapsykologiens viktigste oppgave er å utfordre våre ideer om hva vi kan studere og hvordan vi kan gjøre det. Kanskje ikke like tøft, men et friskt bidrag like fullt. Og kanskje en desto bedre grunn til å glede oss til vi atter en gang inviteres dit hvor det er mer enn himmel og jord mellom de to fjell.

 

Referanser:

  1. Schelderup, H. (1984). Det skjulte menneske. Oslo: J. W. Cappelens Forlag A.S.
  2. Rhine, J. B., Pratt, J. G. (1957). Parapsychology: Frontier science of the mind. Springfield, IL: Charles C Thomas, Publisher.
  3. Moulton, S., & Kosslyn, S. (2008). Using neuroimaging to resolve the psi debate. Journal of Cognitive Neuroscience, 20, 182-192.
  4. Bem, D. J. (2011). Feeling the future: experimental evidence for anomalous retroactive influences on cognition and affect. Journal of personality and social psychology, 100, 1-19.
  5. Wagenmakers, E. J., Wetzels, R., Borsboom, D., & Van Der Maas, H. L. (2011). Why psychologists must change the way they analyze their data: the case of psi: comment on Bem (2011). Journal of personality and social psychology, 100, 426-432.
Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.