Sublimert: Intet liv uten tid

Dette innlegget er 4 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Bilde: Pixabay

Skrevet av BINC

en kropp malt i skinnende stål

blir til et revnet stykke tøy

som knyttes rundt håndleddet

som en påminner

om hvor jeg har vært

og aldri kan returnere til

 

jeg tvinges til å føle vekten

av mine egne fotavtrykk

som allerede er foran meg

uansett hvor jeg vender kroppen

 

jeg velger å stå åpent

inn mot sårbarhetens usikre signatur

og all tvil fjernes

om tidens nådeløse eksistens

jeg formes av usynlige varme hender

 

et lite glimt av mening

dukker opp uten ord

som blir oversatt til menneskespråk

og jeg forstår at reinkarnasjon

skjer mens man lever

og at ordet gud er ødelagt

et liv uten tid er intet liv

 

i horisonten

skimter jeg

å komme hjem

uansett hvor jeg er

det er ikke bare en drøm

men en sannhet

formet ut av stålet

som ligger igjen

 

Sublimert er en spalte som åpner for tekster som undersøker psykologiske tema i friere tekstlig form enn i tradisjonell sakprosa. Har du et ønske om å få publisert et dikt, en novelle eller en annen tekst som belyser et psykologisk fenomen utenfor sakprosa-sjangeren? Send den til redaktor@katarsisuib.no

Dette innlegget er 4 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.