Skrevet av BINC
i et liv
der du ikke fins
er slettes ikke et liv
hjerteskjærende løfter jeg blikket
mot et håp
at du skal komme tilbake
der står jeg utstrakt
og kjenner revnen revner
sakte innover mot hjerterøttene
jeg skriker i stillhet
det er alt jeg makter
jeg står noenlunde oppreist
i hvert fall for én dag
jeg velger å forstå
at smerte er sjelens verktøy
for å bytte ut det gamle med det nye
et stillas har rast sammen
og alt ser ødelagt ut
men i haugen av skrot
står en liten plante
en liten plante
som bærer selve livet
som om det ikke var noe problem
Sublimert er en spalte som åpner for tekster som undersøker psykologiske tema i friere tekstlig form enn i tradisjonell sakprosa. Har du et ønske om å få publisert et dikt, en novelle eller en annen tekst som belyser et psykologisk fenomen utenfor sakprosa-sjangeren? Send den til redaktor@katarsisuib.no