Stjernefaktor på følelsesrevolusjon i Bergen

Vi ønsker å bygge ned idéen om terapiskoler, sier Jan Reidar Stiegler. Foto: Nora Skjerdingstad

Neste uke blir det stjernespekket i Grieghallen. Fra tirsdag til fredag  går terapikongressen «Emotion Revolution» av stabelen, med ledende skikkelser som Greenberg, Fosha og Gilbert på gjestelisten. Hva er egentlig greia, og hvorfor skjer dette i Bergen? Katarsis spurte arrangør Jan Reidar Stiegler om svar.


Vi møter Stiegler på kontoret hans ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR). Det er enkelt innredet, og vi får kaffe og komfortable stoler. Det er lite her inne som avslører at det går mot revolusjon.

 

– Revolusjonsbegrepet i seg selv kan vel fremstå litt svulstig, ihvertfall for akademikere, men jeg håper jo at dette er starten på noe annerledes og nytt, innleder Stiegler.

Kongressen skal dytte klinisk psykologi i en ny retning.

Følelser i sentrum

Gjennom psykologihistorien har klinikere stort sett vært enige om at det vi tenker, gjør og føler henger tett sammen. Det mest fornuftige angrepspunktet i terapi har imidlertid vært vanskeligere å enes om, og vi kan allerede se tilbake på en atferds- og en kognitiv revolusjon. Nå står følelsene i sentrum.

– Målet med kongressen er at man skal få oversikt over mulige måter å jobbe med emosjonell forandring, forteller Stiegler.

I løpet av de tre dagene vil foredragsholderne demonstrere konkrete metoder gjennom video og øvelser, og videre hjelpe deltakerne til å benytte seg av disse.

«Hvis ikke tingene kjennes, så hjelper det ikke å snakke om dem»

Følelser er våre livs store kapteiner, skriver Leslie Greenberg, som er foredragsholder i anledning følelsesrevolusjonen og grunnleggeren av Emosjonsfokusert terapi (EFT). Følelsene forteller oss hva vi trenger, dersom vi lærer oss å gjenkjenne og tolerere dem, hevder Greenberg. Og da holder det ikke kun å snakke i terapirommet.

– En positiv dreining i faget er at det er et økt fokus på handling. Det heter tradisjonelt «the talking cure», men jeg håper vi kan få frem at dét ikke er alt. Det må også skje noe inne i kroppen. Hvis ikke tingene kjennes, så hjelper det ikke å snakke om dem, kommenterer Stiegler.

Slutt på skolene

Foredragsholderne har forskjellige faglige røtter, og har fått statusen de har mye fordi de har utviklet sine egne terapiskoler. Det gjør at de vil gå inn i følelsene fra ulike vinkler, og med forskjellig språk. Fisher jobber seg nedenfra og oppover gjennom kroppsholdning og positur, mens Hayes går andre veien gjennom verdier og aksept. Abbass vil utfordre forsvar, Greenberg vil fremme vekst.

Stiegler håper imidlertid at konferansen vil være en anledning for foredragsholderne å se forbi sine respektive skoler, og undersøke om de ikke egentlig snakker om mye av det samme.

– Vi ønsker å bygge ned ideen om terapiskoler. Mange jeg snakker med har en skeptisk holdning til terapiskoler. Det blir på en måte som om de må inn i en kirke hvor de ikke føler seg hjemme, sier Stiegler om skolesituasjonen.

«Å tenke at det ene er rett og det andre er feil er for enkelt, og egentlig helt absurd»

For det finnes etterhvert mange terapiskoler. Wikipedia lister opp 171, hvor seks av disse snart skal representeres i Bergen.

– Med skoler får man et skjerpet syn på én måte å forstå klinisk arbeid på. Ulempen er at det blir sånne skott mellom dem. Å tenke at det ene er rett og det andre er feil er for enkelt, og egentlig helt absurd, fortsetter Stiegler.

Han vektlegger at skolene skal ha mye av æren for å ha utviklet faget slik det er i dag, men at tiden er moden for å bevege seg over i noe mer integrativt.

– Håpet er at «Emotion Revolution» og følgelig samlingen av ulike perspektiver og skolegrunnleggere vil kunne være med på å utvikle faget i en mer helhetlig retning, sier Stiegler.

Revolusjon, men for hvem?  

Det er imidlertid ikke til å legge under en stol at prisen for å være med på revolusjonen overskrider enhver studentlommebok. Med en prislapp på nærmere 5.000 kroner blir avstanden mellom fakultetet og Grieghallen plutselig større enn den burde være.

Stiegler er enig i at studentdeltagelsen er lavere enn ønskelig.

– Vi skulle gjerne hatt salen full av studenter, og vi har gjort det vi kan for å skrelle ned studentprisene. Det er dyrt å arrangere en såpass stor konferanse, og det gjør at prisene blir vanskelige å dra ned.

For det koster å få de store stjernene til å vende snutene mot Bergen.

– Det er veldig gøy at da vi sendte ut invitasjonene ble vi møtt med stort engasjement og begeistring. Det er jo ingen selvfølge, sier Stiegler om prosessen.

Og hvorfor Bergen?

– Kortversjonen er at vi hadde en íde og gikk for den. Vi ville gjøre noe som ikke finnes, noe som vi hadde lyst til å gå på selv. Etter det har ballen rullet og her er vi, avslutter Stiegler.

Katarsis skal være tilstede under Emotion Revolution, så følg med videre dersom avstanden til Grieghallen ble litt for stor.