20 av nærmere 160 søkere har blitt valgt ut til å stifte Akademiet for yngre forskere i Norge, en organisasjon som skal jobbe for tverrfaglig forskningssamarbeid. Én av disse er Aslak Hjeltnes, stipendiat ved Institutt for klinisk psykologi.
Den 29. oktober etableres Akademiet for yngre forskere, en organisasjon med mål om å bli en arena for forskningspolitikk, formidling, debatt, samt en møteplass for tverrfaglig samarbeid. Hjeltnes er ett av to medlemmer fra UiB som skal representere forskere under 38 år i Norges akademia.
I søknadsinformasjonen blir det beskrevet at søkerne må “ha markert seg aktivt og faglig innenfor eget fagfelt”. I en e-post forteller Per-Einar Binder, Hjeltnes sin veileder og instituttleder ved Institutt for klinisk psykologi, at han tror Hjeltnes er en vi vil få høre mer til i årene fremover.
– Jeg oppfordret Aslak til å søke straks jeg fikk høre om Akademiet, for jeg så at han passet ypperlig inn i den forskerprofilen de søkte etter. Han har et stort og bredt engasjement for psykologifaget, og han får til gode dialoger, ofte på tvers av faglige ståsted.
Hjeltnes forteller at både Binder og professor emeritus Geir Høstmark Nielsen har betydd mye for hans veivalg i fagfeltet.
– Jeg har tatt videreutdanning i flere terapitradisjoner etter studietiden, deriblant psykodynamisk terapi, kognitiv og systemisk terapi, emosjonsfokusert terapi og mindfulness-basert terapi. Helt siden studietiden har jeg likt å favne faglig bredt, noe de har inspirert meg til å gjøre, forteller Hjeltnes, og legger til;
– Forskning blir til i samarbeid med andre mennesker, og det er gode møter som disse, som gjør at man får lyst til å forske.
Tverrfaglighet viktig
Vitenskapsakademiet har som mål å favne alle fagområder fra hele landet, som humanioria, medisin og psykologi. På sikt vil Akademiet for yngre forskere bestå av totalt 40 medlemmer.
– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på dette oppdraget, dog med noe ærefrykt når jeg ser hvem jeg er plassert sammen med, sier Hjeltnes.
Han forteller at han er opptatt av de dypere spørsmålene – hva sier det om samfunnet når så mange unge rapporterer at de sliter psykisk? Han har en visjon om å få frem bredden, dybden, og usikkerheten i slike spørsmål.
– Det er viktig at vi ikke bare synser rundt slike problemstillinger, men at vi får frem forskning, kunnskap og debatt. Fordi psykologifaget er såpass stort, må vi også være ydmyke; det er svært mye vi ikke vet, noe jeg føler blir underkommunisert.
Han opplever eksempelvis at psykologer i media noen ganger viser til enkle løsninger på tilværelsens utfordringer, men ifølge han selv er problemene mennesker møter ofte mer sammensatte, og det er få sikre svar.
– Psykisk helse må omhandle mer enn diagnoser og psykiske lidelser. Jeg tror det er viktig at det blir et større fokus på hva et menneske er, og hvordan vi kan ta vare på oss selv og hverandre.
Unge forskere må også bli hørt
Akadamiet for yngre forskere vil ta vare på dem som er yngst i akademia. Hjeltnes ønsker blant annet å få studenter mer interessert i forskning, samt sikre best mulig arbeidsforhold for stipendiater. Videre sikter han mot å bedre vilkårene for kvinner som ønsker en karriere innen forskning.
– Det er mange midlertidige stillinger, og mange får ikke fast jobb før de er passert 40 år. Det er en hard vei å gå, så det er viktig å sørge for at unge forskere også blir hørt, påpeker han.
Med inspirasjon fra både Danmark og Sverige, var det Det Norske Videnskaps-Akademi med støtte fra Kunnskapsdepartementet, som etablerte organisasjonen i Norge. Akademiet for yngre forskere vil dermed bli en del av et større internasjonalt nettverk av søsterorganisasjoner som i dag innebærer rundt 30 akademier på verdensbasis.
Her kan du lese mer: http://akademietforyngreforskere.no/