SiB-kaffe – en kilde til mistrivsel?

Foto: Olav Bertin Tveit

SKRÅBLIKK: Hva har kvaliteten på kantinekaffen å si for studenters trivsel? En blindtest avslører at det kan være mer ved kaffesmak enn innholdet i kaffekoppen.

Innledning
En god dag starter som regel likt for studenter som alle andre, nemlig med en solid kopp kaffe. Heldigvis er også Det psykologiske fakultet utstyrt med kaffe til alle trengende, en væske som legger grunnlaget for dagen til en hel hærskare studenter. På godt, absolutt, men kanskje også på vondt?

Det psykologiske fakultet sliter nemlig med dårlige mål på trivsel, og spesielt tilhørighet til fakultetet kommer svakt ut (Mølmen & Lian, 2014; Christensen, 2016). I søken etter årsaker har top down-faktorer som sosialtilbud og kommunikasjon med fakultetsledelsen hyppig blitt foreslått og forsøkt forbedret. Imidlertid har få bottom up-faktorer blitt undersøkt, og en het kandidat i dette henseende er kaffen som daglig fyller fakultetets hundretalls studentkopper.

En uformell samtale rundt kantinebordet har tidligere vist at det råder en oppfatning om at SiB-kaffen ikke er av den mest smakfulle sorten (Småprat, 2016). Funnene har blitt replikert også i kaffekø og på forelesning, og gjennomgående finner en at kaffen i hvert fall ikke smaker som den gjør hjemme (Personlig erfaring, 2016). Om fakultetets kaffe ikke smaker som hjemmekaffe, er det grunn til å tro at en heller ikke vil føle seg særlig hjemme på fakultetet.

For å ta tak i trivselsproblematikken nedenfra og opp, og i samme slengen å teste kafferyktene empirisk, har Katarsis gjennomført en uformell blindtest av fakultetets kaffe. Studiens hypoteser var pessimistisk nok at (1) man vil merke en forskjell på fakultetets kantinekaffe og hjemmetraktet kontrollkaffe, og at (2) man vil oppgi at daglig inntak av kantinekaffen trolig vil ha en mer negativ innvirkning på trivsel enn inntak av kontrollkaffen.

Metode
Forsøkspersoner ble rekruttert etter den gode gamle «kvalitet over kvantitet»-metoden, og studenter med høyt kaffeforbruk og selvrapportert god kaffesmak deltok i studien (N = 6). De fikk en klunk kantinekaffe og en klunk av forfatterens hjemmelagde traktekaffe i anonyme kopper merket med «A» eller «B». Rekkefølgen koppene ble konsumert ble randomisert. Forsøkspersonene ble deretter bedt om å evaluere to påstander om hver kopp på en 7-punkts likert-skala (fig. 1). Deltakelse i studien ble kompensert med en snus.

Figur 1
Figur 1

Resultater
Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom hvor mye de to kaffekoppene smakte av SiB-kantine. Det ble heller ikke funnet en signifikant forskjell mellom hvor negativ innvirkning daglig inntak av de to koppene ville hatt på studentenes trivsel.

En post hoc-analyse ble så gjennomført for å korrelere graden av SiB-smak, uavhengig av om koppen faktisk inneholdt SiB-kaffe, med grad av mistrivsel en trodde en slik kaffe ville føre til. SiB-smak viste en moderat korrelasjon med hvor mye daglig inntak av kaffen ville øke deres mistrivsel på fakultetet, r(4) = .43 (fig. 2). Korrelasjonen var langt fra signifikant.

Kaffegraf
Figur 2

Diskusjon
Studiens hypoteser ble tilbakevist ganske så grundig. Det er følgelig ikke empirisk grunnlag for å snakke nedsettende om kantinekaffen, og heller ikke for å anta at den har noe å gjøre med studentenes trivsel på Det psykologiske fakultet.

Ved siden av den noe ubetydelige størrelsen på utvalget, er det mulig at nullfunnene kan forklares av et par konfunderende forhold. Kaffen ble for eksempel servert i rene engangskopper, og det kan hende at en viktig del av SiB-smaken ligger i det grønne belegget på innsiden av de fleste uvaskede SiB-krus. Forfatteren var kanskje også litt uheldig med blandingsforholdene på kontrollkaffen, da den unektelig ble ganske sterk.

Likevel peker tallene på noen retninger som er verdt å undersøke nærmere i fremtidige kaffestudier. Om en for et øyeblikk glemmer signifikansverdier, blir den dokumenterte tendensen til å forbinde SiB-smak med lav trivsel på fakultet interessant. Spesielt interessant blir det når tendensen ses i sammenheng med at forsøkspersonene ikke klarte å skille SiB-kaffen fra kontrollkaffen. SiB-smak ser slik ut til å være en egenskap som ikke nødvendigvis er forbundet med faktisk SiB-kaffe. Kanskje har ikke SiB-kaffen noe av skylden for SiB-smaken, og kanskje har SiB-smaken allikevel en påvirkning på studentenes trivsel.

En fruktbar retning for videre kaffeforskning vil følgelig være å se på de psykologiske mekanismene som underligger opplevelsen av SiB-smak. Her vil trolig alt fra læringsteori til Jungiansk analyse være viktige teoretiske utgangspunkt, og en ny studie som ser kaffedrikking i lys av kognitiv dissonansteori er allerede på tegnebordet.

Før disse studiene er publisert, kan vi imidlertid ikke annet enn å konkludere med at en trygt kan fortsette å helle i seg kantinekaffen på Det psykologiske fakultet, uten å være redd for å føle seg mindre hjemme der av den grunn.

Kilder:
Christensen, S. (2016, feb. 16). Psyk.fak slaktes: Studentene føler seg ikke hørt. Studvest. Hentet fra: https://issuu.com/studvest/docs/studvest_web_03_2016

Mølmen, I. F., & Lian, F. (2014, nov. 6). Det psykologiske fakultet dårligst på trivsel. Katarsis. Hentet fra: http://www.katarsisuib.no/psykologisk-fakultet-darligst-pa-trivsel/

Annonse