Sensorveiledningene skal ha bestått – karakteren C eller bedre

Foto: UiB

Visedekan for utdanning, Helge Molde, svarer på kritikken av sensorveilederen. 

Med tittel «Stryk til sensorveilederen» tar Katarsis opp bruken av sensorveiledningene ved Det psykologiske fakultet. Innlegget tar opp til debatt hvor godt sensorveiledningene ved vårt fakultet fungerer, og problematiserer hvorvidt veiledningene er spesifikke nok til å være nyttig i sensurøyemed. Innlegget tar og for seg teksten i en konkret veileder som var benyttet ved eksamen i psyk 114.  Som vise-dekan er jeg invitert til å kommentere innlegget, og det er det viktig for meg å gjøre.

I de nåværende retningslinjene til sensorveiledninger ved Det psykologiske fakultet er det slik at «veiledningen må angi hvilke(t) læringsutbytte(r) i emnebeskrivelsen oppgaven er knyttet til» og «sensorveiledningen kan angi aktuell litteratur for oppgaven, samt vise til andre relevante ressurser, som støtteark og ferdighetsøvelser». Slik sett er ikke emneansvarlig og faglærer pålagt å lage en utfyllende sensorveiledning.  Jeg kommer tilbake i innlegget mer om hvorfor det er slik. Det er viktig og å nevne at veiledningene som i dag praktiseres på fakultetet har ulik utforming m.h.t. detaljnivå ved ulike fag og emner, også etter nivå på emnet.    

Fakultetet har det siste halvannet året innført sensorveiledninger på de fleste emner som det avholdes eksamen i. Dette er et pågående arbeid. Pr. i dag brukes det slike veiledere for den store majoriteten av våre emner, men vi er enda ikke helt i mål. Retningslinjene fra Universitets- og Høyskolerådet (UHR, 2015) sier at det bør utarbeides. UiB har valgt å prioriterte dette utviklingsarbeidet, og vi forventer at det snart vil være et krav fra UHR om å ha dette på alle emner. Således håper vi at vi kommende år vil oppfylle dette «bør» kravet for alle emner.

Så til de faktiske forhold innlegget i Katarsis tar opp. Med bakgrunn i noen at studenter hopper mer enn to karakterer («Fra stryk til toppkarakter og vice versa») stilles det spørsmål om grunnen til at sensorveiledningene ikke har hjulpet tilstrekkelig. Her er det grunn til å stoppe opp og stille spørsmål og reflektere over hva sensorveiledninger er og hvilke krav som stilles.

Kan sensorveiledningene forhindre store endringer i karakterer etter klager? Skal de forhindre det, dvs. er de ment å forhindre det? Og hva er eventuelt grunnene til at de ikke forhindrer det?

For å svare på to første spørsmålene jeg stiller over – så mener jeg svaret må bli nei. Vi kan ønske det annerledes, og også på fakultetet arbeide for å forhindre hopp på over to karakterer etter klage, men det vil fortsatt forekomme. Grunnen til det er at i mange av «hopp» sakene er det flere deloppgaver i en eksamen, hvor stryk («F») er knyttet til kun av deloppgavene, mens de andre deloppgavene har fått gode karakterer. Konsekvensen av en ny sensur og omgjøring av en F til E eller D på en «delkarakter», medfører da at kandidaten samlet sett får en ny og mye bedre karakter.

Kan så presise og utfyllende sensorveiledninger forhindre dette? Jeg mener svaret entydig er nei. Selv med utfyllende og omfattende veiledninger vil det være eksamensoppgaver hvor senarioet over forekommer. Videre, en sensorveiledning gir aldri direkte krav om en bestemt karakter for en student, gitt en veileder og besvarelse. Bruk av skjønn vil og skal også ha en sentral plass i sensuren.

Så kan vi og spørre – hvor ofte forekommer slike store endringer etter klage? En ny rapport fra NOKUT (1) konkluderer med at store endringer i karakterer etter klage er et relativt sjeldent fenomen. Men diskrepansen mellom opprinnelig karakterer og karakter etter klage har generelt økt innen sektoren etter at Stortinget vedtok at klagesensuren skulle være blind (tidligere fikk klagesensorene vite opprinnelig gitt karakter).

Det har vært diskutert om denne endringen kommer studentene til gode etter ikke. Trolig vil studentene verken tape eller tjene på dette samlet, men endringene blir større enn før. Innføring av blind klagesensur er vedtatt av Stortinget og er noe vi følgelig er pålagte å forholde oss til.

Jeg vil likevel enig i at innlegget i Katarsis viser noen utfordringer bruken av sensorveiledninger medfører for oss. I så måte tror jeg det vil være viktig at fagmiljøene og fakultetet trenger å gjøre seg erfaringer over tid med bruk av sensorveiledninger. Ett og et halvt år (3 semestre) er organisasjonsmessig relativ kort tid med tanke på at det er et nytt verktøy som er implementert.  

I hvilken grad bidrar bruk av sensorveiledning til å endre karakter etter klagesensur?

Årstall UiB PSYFA
2014 (før blindsensur)
Uendret: 59 %
Endret: 41 %

  • Gunst: 30 %
  • Ugunst:11 %
Uendret: 49 %

Endret: 51 %

  • Gunst: 33 %
  • Ugunst: 16 %
2015 (før sensorveiledning og etter blind sensur)
Uendret: 52 %
Endret: 48 %

  • Gunst: 34 %
  • Ugunst:14 %
Uendret: 59 %

Endret: 41 %

  • Gunst: 25 %
  • Ugunst: 16 %
2016 (etter sensorveiledning og etter blind sensur) Uendret: 53 %

Endret: 47 %

  • Gunst: 38 %
  • Ugunst: 9 %
Uendret: 54 %

Endret: 46 %

  • Gunst: 38 %
  • Ugunst: 8 %

 

Oversikten er basert på få år og liten tallmengde, men det kan se ut som om etter sensorveiledningene ble innført er det en endring til «gunst» for studentene som klager på sensuren.  Hvis der er trenden, og det kan relateres til sensorveiledningene, så har innføringen av dem vært positivt for studentene. Det er og betryggende å se at tallene for Psyk. Fak ikke skiller seg fra resten av UiB.

Angående den konkrete eksamen det vises til – PSYK114
Det anføres at den aktuelle sensorveiledningen på PSYK114 er veldig lite spesifikk. Slik jeg er kjent med det, har dette fra fagmiljøet på lavere grad sin side vært et bevisst valg, og er relatert til en annen pålagt endring – nemlig overgangen fra pensum til anbefalt litteratur. Da det var pensum var det en spesifikk lærebok som skulle brukes og det var stoff fra denne en ble prøvd i. Ved overgang til anbefalt litteratur ble det innført læringsmål som redegjør for hva studentene etter endt kurs skal besitte vedrørende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Innforstått skal studentene kunne bruke ulike læreverk for å tilegne seg læringsmålene.

På denne basis har fagmiljøet ved lavere grad eksplisitt så langt valgt ikke å spesifisere detaljer som en besvarelse bør inneholde utover læringsmålene nettopp for at studenter som velger andre lærerbøker enn den anbefalte ikke skal vurderes dårlige/annerledes enn dem som velger den anbefalte litteraturen. Miljøet opplever således at det er et visst motsetningsforhold mellom kun å operere med anbefalt litteratur og samtidig svært detaljerte sensorveiledninger. En styrke som fagmiljøet opplever med sensorveiledningsordningen er at en får forsikret seg om at alle oppgaver som gis er godt forankret i gitte læringsmål når eksamensoppgavene utarbeides.    

Innlegget i Katarsis kommer for øvrig samtidig med at fakultetet v/visedekan har satt ned en arbeidsgruppe for å evaluere hvordan sensorordningen fungerer ved fakultetet vårt. Dette utvalget vil også ha studentrepresentanter. Det skyldes flere forhold, blant annet at det utarbeides nasjonale og sentrale (UiB) retningslinjer for sensorveiledninger, som utvalget vil kalibere fakultetets egen opp mot. Det skyldes og behovet for å vurdere hvordan og hvor godt sensorveiledningene fungere med bakgrunn i de erfaringene fakultetet har gjort seg de siste tre semestrene.  Det er videre forankret i det dilemmaene som noen fagmiljø opplever i sin bruk av sensorveiledninger. I tillegg til at studenter er medlem i det aktuelle utvalget vil de videre kunne være med å påvirke prosessen gjennom representasjon i både «Kvalitetsutvalget for undervisning og evaluering» (KUE) og fakultetsstyret.

Helge Molde
Vise-dekan for utdanning

Referanser
1. http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunnskapsbasen/Notater/2017/Er_karakterer_rettferdige_2017.pdf