Satser på undervisning i 2017

Dette innlegget er 4 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Visedekan for utdanning ved Det psykologiske fakultet, Kariane Westrheim.

Tidligere denne uken skrev Katarsis at forelesningen har et dårlig empirisk grunnlag som undervisningsform, og at ansatte som ønsker å endre undervisningen ikke føler seg møtt av ledelsen. Visedekan for utdanning ved Det psykologiske fakultet, Kariane Westrheim, svarer på kritikken.

Mikjel Gjernes
Skribent

Det er et ønske sentralt ved UiB om å forbedre undervisningen, og det har blitt innført en rekke tiltak for dette. Ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin kan ansatte ta permisjon fra forskningen for å forbedre undervisningen, og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) har nylig innført en meritteringsordning (Excellent Teacher Practioner, ETP) som innebærer at undervisere som arbeider for å fremme og utvikle læring kan få økonomisk kompensasjon.

– De tiltak og eksempler som skisseres over ved to andre fakultet er gode tiltak, og det er noe vi vil drøfte ved Det psykologiske fakultet, skriver visedekan for utdanning ved fakultetet, Kariane Westrheim, via e-post til Katarsis.

Ingen merittering med det første
Hun stiller seg imidlertid litt kritisk til meritteringsordningen (ETP).

– Mer enn at den enkelte skal bli eksellent, handler det om at vi alle skal bli gode undervisere, og vi skal bli gode sammen. Jeg er ikke sikker på at ordningen med ETP gir bedre undervisning for alle, på alle plan, men det er ett foreslått tiltak.

Saken fortsetter under annonsen

Førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Ivar Nordmo, satt i komiteen som lagde forslaget til ETP for MatNat, og sitter også i en tilsvarende komite for UiB. Han skriver i en e-post til Katarsis at disse motforestillingene mot ETP er legitime. Det kan være en motsetning mellom å belønne enkeltpersoner og å belønne hele miljøer. Men ikke nødvendigvis.

Les også: Undervisning nedprioriteres

Ett av kriteriene for å få ETP er at underviseren har en “kollegial holdning og praksis”, som blant annet innebærer å samhandle med andre for å utvikle undervisningen og undervisningskvaliteten.

– Det er et «gulrotprinsipp», der belønningen er i systemets valuta: prestisje, tid til å være med andre med tilsvarende interesser, og lønn.

Et fakultet ved Lund univeristet i Sverige har hatt ordningen i 15 år, og rapporterer om store positive virkninger, og få – om noen – negative. MatNat sin modell er svært lik den de har ved Lund, skriver Nordmo.

Hva gjøres ved Det psykologiske fakultet?
Det psykologiske fakultet er hjem for institutt for pedagogikk (IPED), og bør, av alle steder, være best på undervisning. Hvorfor ser vi ingen slike tiltak her?

Westrheim gir ikke noe svar på hvorfor det ikke er noen slike tiltak ved fakultetet. Hun forklarer at undervisere ved UiB tilbys kurs i regi av Program for universitetspedagogikk lokalisert ved IPED, og forteller at det her er høy kompetanse og mye interessant aktivitet.

– Også de andre studieprogrammene ved IPED har jevnlige faglige møtesteder der nye læringsformer, vurderingsformer og god undervisningspraksis blir diskutert. Vi ser at det tas i bruk nye lærings- og vurderingsformer, blant annet kan jeg nevne utvikling av case som undervisningsform på lærerutdanningen.

Forelesningen har potensial
Westrheim skriver også at storforelesningen har potensial, bare de får en mer studentaktiv form enn den har i dag. Hun trekker frem funnene til to PhD-kandidater ved IPED, som viser at digitale hjelpemidler kan øke læringsutbytte og studentaktivitet i forelesninger.

– Hva som er god undervisning er et spørsmål som alltid må stå agendaen. Dette er ikke oppgaven til ett institutt alene. Utvikling av god undervisning, veiledning og vurdering er et ansvar som er pålagt ledelsen, instituttene og studieprogrammene. Alle disse utgjør sammen undervisningsledelsen ved fakultetet.

Hun påpeker viktigheten av at de vitenskapelige ansatte har dialog med hverandre og studentene, og bygger programmene på en helhetlig måte slik at de ivaretar læringsutbyttebeskrivelsene og studentenes totale læringssituasjon.

Les også: Har forelesningen gått ut på dato?

Westrheim skriver at det for tiden arbeides med å revidere alle studieprogrammene slik at de er i tråd med retningslinjene til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og rammene til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

I dag får undervisere nesten dobbelt så mye tid til å forberede forelesninger som seminar, en modell som undergraver muligheten for studentaktiv undervisning. Når vil dette endres?

– På fakultetet er dette et aktuelt tema som mange er opptatt av. Når krav og oppgaver knyttet til undervisning og undervisningsledelse endres, er det klart at vi også må gå gjennom normer og faktorer på nytt, skriver Westrheim.

– Kanskje kunne det vært lik forberedelsesfaktor for all undervisning. Det ville signalisere at undervisningsformer sidestilles og at alle skal ha som mål å fremme studentenes læringsutbytte, utdyper hun.

I forbindelse med ny tilsynsforskrift fra NOKUT som kommer på nyåret 2017, legges det tydeligere fokus på studiekvalitet i studieprogrammene, skriver Westrheim.

– Spørsmålet om normer og faktorer for undervisning, veiledning og vurdering vil da aktualiseres ytterligere. Fakultetet kommer til å jobbe videre med dette i 2017.

Dette innlegget er 4 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.