Psykologer kan ta en mer aktiv rolle i klimakampen, mener psykologstudent ved NTNU, Kristian A. Fjellskaalnes. Gjennom det yrkesforberedende emnet Eksperter i team har han vært med å lage en kortfilm, som har fått plass på en av Norges største kortfilmfestivaler.
Filmen er laget for å belyse WWFs 2012-rapport om klimaproblematikken. Ideen oppstod i emnet Eksperter i team (EiT), et tverrfaglig samarbeidsprosjekt for alle master- og profesjonsstudenter ved NTNU.
Emnet har som mål å gi studentene yrkesforberedende erfaring, der de får anvende sin individuelle fagkunnskap i samarbeid med andre studieretninger. Tilbudet har eksistert i nesten 15 år ved universitetet.
Psykolog i klimakampen
Grunnlaget for filmen er at det er manglende samsvar mellom vår kollektive adferd og den alvorlige realiteten ved dagens klimasituasjon. Psykolog-student Fjellskaalnes utdyper:
– Vi lever i en tid der vitenskapelig konsensus rundt menneskeskapte klimaforandringer aldri har vært større. Samtidig er motstanden og den kollektive kognitive dissonansen enorm, da empirien ikke passer overens med hvordan vi ønsker å leve livene våre. Ifølge WWF’s rapport fra 2014 er verdens bestand av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier halvert på 40 år, som et direkte resultat av menneskets velferdsutvikling, sier Fjellskaalnes.
Nordmenn har ikke så rent mel i posen
– Budskapet er at vårt forbruk går utover andre, samt å belyse WWF’s rapport fra 2012 som viser at vi nordmenn ikke har så rent mel i posen som vi kanskje liker å tro. Dersom resten av verden hadde brukt ressurser som oss, ville vi trengt 2.7 kloder for å dekke alles behov; derav filmens navn ”2.7”, sier han.
Psykologikompetansen kom til nytte
Fjellskaalnes er tydelig på at psykologikompetansen har kommet til nytte flere ganger under filmprosjektet.
– Under idémyldringen ved starten av prosjektet var jeg for eksempel veldig klar på at filmen burde følge ”elaboration likelihood”-modellen, som postulerer at det eksisterer en sentral og perifer rute for overtalelse av mottaker. I situasjoner der individer er oppmerksomme og motiverte for et budskap kan man, ideelt sett, benytte seg av logiske og rasjonelle argumenter. Men mennesker flest er ”kognitive misere” som søker å bruke minst mulig energi på en slik tungvint prosessering, da kan den perifere ruten være optimal. Her søker man å sette i gang en mer emosjonell prosess hos mottaker, som kan gjøres ved hjelp av en rekke virkemidler. God film, kunst og musikk avhenger jo i stor grad av emosjonell aktivering, og forskning har vist at individer i større grad blir overtalt av budskap som ikke fremstår som om det er laget for overtalelse. Målet er med andre ord å starte emosjonell aktivering samtidig som at man unngår individets forsvar, som kan være krevende, sier Fjellskaalnes.
Psykologer kan ta et større ansvar
Den kreative psykologstudenten er overbevist om at psykologer kan ta et større ansvar i kampen om et bedre klima.
– Nå er jeg langt fra en ekspert på klimaspørsmål, men at hele profesjonen i større grad kan bli involvert er jeg ikke i tvil om. De fleste terapiformene vi blir opplært i, omhandler endring hos pasienten i en eller annen grad, og det er jo holdningsendring hos massene miljøkommunikasjon handler om. Nå er ikke sokratisk dialog akkurat enkelt å utføre på store mengder mennesker, men det eksisterer velfungerende forskningsmiljøer som tar oppgaven seriøst; for eksempel for de som kunne tenke seg å skrive en litt annerledes master- eller hovedoppgave, sier han.
Fjellskaalnes innrømmer at store adferdsendringer hos det norske folk er en utfordring, og sier at det er vanskeligere å ta et skritt tilbake med de godene man har blitt vant til, enn et skritt fram. Allikevel håper han at filmen og andre lignende prosjekter vil slå an hos folk. Nå skal filmen blant annet vises på ”Minimalen” – en av Norges største kortfilmfestivaler.
– Det er gøy! Jeg kan ikke så mye om selve festivalen, men det har jo vært en liten gulrot for alle gruppene at filmene kommer til å bli vist for et publikum. Jeg håper filmen faller i smak, avslutter han.
PS! Fisken, Bob Kåre, ble ikke skadet under filminnspillingen.