Psykologien i et nedrykk

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

10939488_10155070043305459_1137879627_o

Brann har rykket ned til førstedivisjon og er ute av det gjeve selskap i Tippeligaen. Katarsis har spurt tidligere toppdommer og psykolog Tom Henning Øvrebø om hvilken rolle psykologien har i en nedrykksprosess.

Silje Tafjord Johansen
Skribent

I årets Tippeligasesong kunne man allerede 4. oktober dele ut gullmedaljen til seriemester Molde. Det var imidlertid ikke før den 30. og siste serierunden var ferdigspilt at det ble klart hvilket Tippeliga-lag som måtte ut i kvalifiseringsspill om videre Tippeligaeksistens, og hvilke to lag som rykket direkte ned til førstedivisjon. Etter to kvalifiseringskamper mot Mjøndalen måtte Brann erkjenne at de var ute av det gjeve selskap.

Et nedrykk blir som regel forklart ut fra sportslige faktorer, men psykologien i en spillergruppe blir ofte underkommunisert. Hvor stor rolle spiller egentlig psykologi i fotball?

– Psykologi har en betydning, men hvor stor er vanskelig å si, sier Øvrebø.

Veien tilbake til Tippeligaen

Når nedrykket er et faktum begynner prosessen med å forberede seg til en ny sesong. For et lag som rykker ned vil det være naturlig å ha ambisjoner om å rykke opp allerede i påfølgende sesong. Øvrebø peker på egenskaper som gjerne er iboende i topplag, og som vil være viktig i en klubb som har rykket ned for å være i stand til dette:

– Det som kjennetegner de beste lagene, de som holder seg lenge i toppen, er at de er i stand til å takle motgang og feil, samtidig som de også setter seg nye målsettinger og visjoner når det går bra. En klubb som rykker ned må gjøre en god jobb når det gjelder å evaluere, og finne ut hva de må gjøre annerledes, sier Øvrebø.

Han legger imidlertid vekt på at dette ikke bør være det eneste fokuset:

– Klubben må kartlegge hva som må endres, men det vil også være viktig å forsøke å ha et blikk på hva man har gjort som har fungert bra, og hvilket potensial som ligger i laget.

Mentale ferdigheter er en ferskvare

Et nedrykk foregår imidlertid ikke i et vakuum, og et lag som rykker ned vil ha vært involvert i en mer eller mindre jevn nedrykksstrid. Man kan med andre ord tenke seg at klubben utover høsten, når sesongen nærmer seg ferdigspilt, ser at det vil komme til å handle om å beholde plassen.

– Jeg tror det vil være viktig å bygge selvtillit, en tro på at det kan gå bra, sier Øvrebø, og vektlegger at det å bygge opp en forventning om at vi som klubb har potensiale til å klare dette (beholde plassen, red. anm.) vil være en viktig faktor.

– En bør fokusere på hva laget, og også enkeltspillere, er gode på, sier Øvrebø.

Det vil være viktig å undersøke hva som ligger både i laget og i den enkelte spiller, og å være i stand til å hente opp det potensialet som eksisterer i spillergruppen.

– Mentale ferdigheter er en ferskvare, påpeker Øvrebø, som legger vekt på at det vil være viktig å ha fokus på å utvikle mentale ferdigheter i både gode og dårlige perioder:

– Jeg er ikke tilhenger av at man kun skal hente inn en mental trener når det går dårlig, sier han, og mener at dette er noe en bør jobbe med over tid.

En fotballklubb består av en stor spillergruppe, og for at laget skal oppnå best mulige resultater er en avhengig av at mange enkeltspillere skal prestere samtidig. Øvrebø legger derfor vekt på at det er viktig å ha et tilpasset opplegg til hver enkelt utøver: – Hvordan en arbeider med mentale ferdigheter er litt avhengig av den enkelte spiller, noen kan for eksempel ha utfordringer med spennings-regulering, andre med selvtillit og en negativ indre dialog, noen med det å holde riktig fokus, mens enkelte kan ha utfordringer som er av mer klinisk karakter.

Unge spillere får mulighet til å blomstre

I kjølvannet av et nedrykk vil det være naturlig at noen spillere vil kunne forsvinne til andre klubber, men Øvrebø tror ikke dette nødvendigvis påvirker de gjenværende spillerne i negativ retning: – Det kommer an på hvem som går, og hvilken rolle de har hatt i laget, sier han, og mener at dette også kan gi positiv energi: – En har sett at andre spillere tar over, i større grad slipper til i og får mulighet til å blomstre opp. Det kan slå begge veier, mener han.

– En ser generelt i norsk fotball at flere unge spillere får muligheter og blomstrer, sier Øvrebø, som mener at det kan være bra for en klubb at unge spillere får sjansen og gis tillit.

Statusfallet kan bli avgjørende

I den ene enden av Tippeligatabellen kan lagene glede seg over medaljer og kvalifisering til Champions League og Europaliga. I den andre enden av tabellen finner en to lag som rykker direkte ned til nivå to, og ett lag hvis skjebne avgjøres over to kvalifiseringskamper. På spørsmål om hvor mye som skiller det 3. dårligste laget i Tippeligaen fra det 3. beste i OBOS-ligaen svarer Øvrebø følgende:

– Med fasit i hånd kan en si at forskjellen ikke er så stor. I utgangspunktet skal Tippeligalaget være bedre, sier han, men han mener at de også har helt andre forventninger, både innad i laget og fra omgivelsene.

Øvrebø understreker at Tippeligalaget ofte vil oppleve mye større press.

– Fallhøyden er mye større for et Tippeligalag, i motsetning til førstedivisjonslaget som har alt å vinne. På den måten kan de sportslige forskjellene utjevnes , mener han, og utdyper:

– Et lag som har gjort det bra, og er 3. best, har også fått med seg flere gode prestasjoner gjennom sesongen enn et lag som har slitt i Tippeligaen. De vil derfor sannsynligvis ha med seg mer selvtillit inn i slike avgjørende kamper.

Øvrebø viser til fotballforsker Geir Jordets forskning på straffesparkkonkurranser i internasjonal fotball:

– Man har blant annet funnet ut at England er et av de dårligste landslagene til å straffer, at de har dårlig uttellingsprosent. En av hypotesene er at dersom du gjør det dårlig, og bommer på straffespark, vil du bli gjort til syndebukk i større grad i England enn i eksempelvis Norge.

Øvrebø tror kanskje at de samme mekanismene kan være med på å forklare hvordan et førstedivisjonslag kan slå et Tippeligalag over to kvalifiseringskamper.

– Hvis eksempelvis Brann gjør det dårlig i Bergen, vil statusfallet være mye større for laget og den enkelte spiller enn det det vil være dersom Mjøndalen gjør det dårlig i Mjøndalen, sier han, og understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Større aksept for å jobbe med mentale ferdigheter

Idrettspsykologi som fag er i fremvekst, og en ser at mental trening er noe som tillegges stadig mer vekt i norske fotballklubber:

– Det kommer flere og flere mentale trenere på banen, som ikke nødvendigvis er psykologer, men som gjør en god jobb i arbeidet med enkeltutøvere og lag for å få ut det potensialet som ligger der, forteller Øvrebø.

Samtidig mener han at det kan være en stor fordel å ha god psykologiske kompetanse når en skal jobbe innen dette fagfeltet.

En kognitiv tilnærming til fotball

I tillegg til psykologutdannelsen har Øvrebø etterutdanning i kognitiv og metakognitiv terapi. På spørsmål om det er noen verktøy fra disse terapiformene som kan være nyttig for et fotballag etter et nedrykk svarer han følgende:

– Idrettspsykologien henter flere elementer fra den kognitive tilnærmingen, der man blant annet er opptatt av hvordan tanker, følelser og handlinger henger sammen . Hvis man for eksempel har en tanke om at «dette går ikke», «dette fikser jeg ikke», så vil disse tankene kunne påvirke prestasjonen i negativ retning. I slike tilfeller vil det kunne være nyttig å utfordre de negative tankemønstrene, og se om det kan være andre måter å tenke på.

– Men vel så ofte handler det om å lære seg å tåle ubehagelige følelser og negative tanker, påpeker Øvrebø, og utdyper:

– En skal ikke være redd for negative tanker og ubehagelige følelser. Det som blir avgjørende er hvordan utøveren forholder seg til disse, mener Øvrebø. Øvrebø vektlegger betydningen av det å være i stand til å tåle de negative tankene, akseptere at de er der uten å la dem få for mye oppmerksomhet.

2015-sesongen i OBOS-ligaen vil vise hvilke lag som i størst grad evner å jobbe med disse mekanismene, om Brann, Sogndal og Sandnes Ulf har det som kreves for å komme tilbake til det gjeve selskap i norsk toppfotball.

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.