Proff på psykisk helsevern

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Noen av Forandringsfabrikkens Proffer sammen med helse- og omsorgsminister, Bent Høie. Foto: Forandringsfabrikken.
Noen av Proffene i Forandringsfabrikken sammen med helse- og omsorgsminister, Bent Høie. Foto: Forandringsfabrikken.

I det siste har fokuset på barn og unges stemmer og rettigheter i helsesystemet økt. Proffene i Forandringsfabrikken er fanebærere for denne saken.

Ellen Tvedt Solberg
Skribent

Forandringsfabrikken er en stiftelse som arbeider for å fremme barn og unges egne råd og erfaringer innen tjenester som skole, barnevern og psykisk helsevern. Stiftelsen består av hundrevis av Proffer. Dette er unge mellom 13 og 23 år som er, eller akkurat har vært, del av disse tjenestene og vil dele sine erfaringer og gi råd til hva som må forandres. Proffene inviterer til samarbeid med fagfolk og myndigheter for at tjenester for barn og unge skal bli mest mulig nyttige, verdige og effektive for de som har behov for disse.  

Vi har pratet med Marie (19), en PsykiskhelseProff. Marie forteller at hun har erfaringer fra psykisk helsevern, både på godt og vondt. Valget om å bli Proff tok hun fordi man som Proff stilles viktige spørsmål, og egen stemme og råd til systemet blir viktig. Proffer fra hele landet møtes på samlinger hvor de deler sine erfaringer, og sammen kommer frem til hva de synes er viktige råd til systemet. Hva opplever Marie og resten av Proffene er viktig innen psykisk helsevern for barn og unge?  

I møte med systemet

Marie var selv 9 år da hun første gang var hos psykolog. Det hun husker fra den første tiden var at hun møtte snille mennesker, men at de ikke forstod henne helt.

– Det første møtet barn og ungdom har med en psykolog er utrolig viktig. Barn bestemmer seg ofte allerede da om dette er et menneske som føles varmt og trygt, og som kan komme inn til det som gjør vondt innerst inne, forteller Marie.

Proffene påpeker at barn og unge ofte har ulike ”språk”, altså  måter å kommunisere det vonde innvendig på, som for eksempel ved å ruse seg, ikke spise eller skade seg selv. I psykisk helsevern blir det ofte et veldig ensrettet fokus på disse symptomene, heller enn det vonde som ligger til grunn. Dette mener Proffene er problematisk.

– Når symptomene man ser utenpå blir i fokus, blir det ”utenpåbehandling”, som ikke hjelper på årsakene. Helsepersonell må komme inn til det vonde, det som ligger under og som gjør at vi uttrykker oss på de måtene vi gjør. Hvis ikke forblir jo det vonde fortsatt like vondt inni oss. Mange av oss har opplevd at fokus på symptomer gjør at vi føler oss misforstått, og da lukker vi oss. Da får vi ikke den hjelpen vi trenger for å få det bedre, utdyper Marie.

En god voksen

Marie forteller at Proffene sammen foreslår fire konkrete verdier de mener voksne må ha med seg for å kunne gi god hjelp til barn og unge:

  • Åpenhet: Behandleren må være åpne om hvem de er. For at vi skal kunne dele av oss selv, trenger vi å kjenne den vi skal fortelle til. Den voksne må være åpen og ærlig om hva som skal skje fremover, og bli enig med barnet eller ungdommen om hva som fortelles videre.
  • Medbestemmelse: Ha barnet som nærmeste samarbeidspartner, det er vi som har kunnskap om eget liv.
  • Ydmykhet: Fagfolk må vise naturlige reaksjoner når barnet eller ungdommen forteller noe som er vondt og smertefullt. Uten det, føler vi ikke at vi blir tatt på alvor og da kan vi lukke oss. Ydmykhet er også å tørre å innrømme feil og si unnskyld, dette gir respekt.
  • Kjærlighet: Tørre å gi menneskevarme, vise at man bryr seg og kunne si man er glad i barnet eller ungdommen.

Hva er det vanskeligste i møte med helsevernet for barn og ungdom?

– Mange opplever at det er vondt å bli beskrevet med en diagnose, og at det gjør vondt i hjertet når man møtes med det som kjennes som overflate- og symptombehandling. Man kan få en følelse av at ”Du må ha alle disse symptomene for å få hjelp”, forteller Marie.

På samlinger har Proffene også diskutert at flere opplever de har liten kontroll over informasjonen som omhandler dem selv, noe som er vanskelig for mange. Vonde ting som deles med en går raskt videre, noe som gjør at mange lukker seg. Man må gi barnet mer tillit, og ikke dele informasjonen videre uten at det er avtalt med barnet. Hvis barnet ikke vil fortelle, må man undersøke hvorfor, mener Marie.

– Det finnes alltid noe som ligger bak hvis et barn sier nei, og det er utrolig viktig å finne ut av hva dette er, forteller Marie.

Fremover

Kunnskapen fra Proffene brukes i dag til å gjøre lover og tjenester for barn og unge i Norge bedre. ”Proffene er blitt rådgivere for regjeringen”, sa Erna Solberg i sin nyttårstale 2016.

Denne våren får Stortinget råd om hvordan pasient- og brukerrettighetsloven må forandres for å bli enda tryggere for barn. Helseminister Bent Høie får eksempelvis klare råd om at BUP ikke bør styres etter diagnoser, og til Helsedirektoratet forklarer Proffene hvordan de mener ”pakkeforløpene” må være for at de ikke skal være skadelige for barn. Målet er at unge og fagfolk sammen vil bidra til å utvikle et psykisk helsevern som er tryggere og mer nyttig for barn og unge.

Til slutt Marie, hvis du skulle gitt tre råd til en kommende psykolog for møter med barn og unge, hva ville de vært?

  1.    Gå inn først og fremst som et menneske, og ha hjertet foran.
  2.    Hold tanken om at barnet er ekspert på eget liv høyt, og at dette er din viktigste samarbeidspartner.
  3.    Kjærlighet. Tør å vise at du er varm, at du bryr deg og at du er glad i barnet. Barn og unge forteller at dette skaper trygghet, og dermed også god og nyttig behandling.

Sjekk også ut Forandriksfabrikkens hjemmesider her.

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.