Personlighet trumfer utdanningslengde

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Hva teller mest? Personlighet eller utdanning og jobberfaring?
Hva skal til for å være den ene som skiller seg ut i jobbsammenheng?

I et samfunn som legger høyere utdanning og lang jobberfaring til grunn i beskrivelsen av den ideelle jobbsøker, oppleves det som et friskt pust når Magnus Odéen minner studentene på viktigheten av å finne rett person til rett jobb.

Eli Kindervaag
Skribent

Psykolog Magnus Odéen har returnert til sin tidligere studentby for å snakke om betydningen av personlig egnethet i rekruttering og utvikling av arbeidstakere. Han jobber i dag i konsulentselskapet cut-e som leverer psykometriske instrumenter innen Hr-diagnostisering. Testene danner en profil av eventuelle jobbsøkere ved å evaluere deres personlighet, verdier, evner og motivasjon, og summen av dette presenteres som personlig egnethet.

Medfødte egenskaper sentrale for jobbprestasjoner

– Det er enkelt og greit en betegnelse på de egenskapene man besitter som man ikke har blitt lært av andre, men som gjør deg til den du er, sier Odéen.

Forskning og praksis har vist at det ikke nødvendigvis er lengde på utdanning eller år med yrkeserfaring som predikerer hvem som vil gjøre det best i en gitt jobb. Ifølge Odéen vil det være minst like viktig å snakke om de personlige egenskapene et jobbsøker besitter. Dette vil i praksis bety at man ikke alltid kan ha de personlige egenskapene som trengs når man søker jobb.

– På mange måter bryter vektleggingen av personlig egnethet med den sosialdemokratiske tanken Norge er bygget på om at alle er like, og det bryter med idéen om at verden er et rettferdig sted. Det er  klart det stikker litt i sjelen at medfødte og stabile egenskaper er så sentrale for jobbprestasjoner, forteller Odéen.

Når personlighet blir en belastning

Når medfødte egenskaper er såpass viktige, følger det logisk at det da finnes mennesker som vil være mindre egnet for å jobbe.

– Noen har medfødte lidelser som gjør at det er vanskelig eller umulig for dem å finne en plass i arbeidslivet, og å klare jobbhverdagen. Men heldigvis vil det være en plass i arbeidslivet for de aller fleste. Det er viktig at samfunnet kan tilrettelegge slik at flere kan finne en jobb som passer dem. I tillegg må vi ta vare på dem som ikke kan jobbe, sier Odéen.

Videre vil det naturlig nok være noen yrker der det er mer viktig med personlig egnethet enn i andre, og Odéen nevner stillinger som innebærer mye ansvar og makt. Han eksemplifiserer med politiyrket, der det er større skadepotensial dersom feil person blir rekruttert.

– Samfunnet gir politiet myndighet og makt til å bruke våpen i tjenesten. Derfor kan en feilrekruttering få fatale følger.

Å jobbe kompetansebasert

Politiyrket viser viktigheten av å gjøre en helhetlig vurdering av søkere. I tillegg vil en god stillingsanalyse inkludere flere parter.

– Både ledere, ansatte, underordnede og kunder bør ha et ord med i laget når man lager kravspesifikasjonen i en rekrutteringsprosess. Med utgangspunkt i stillingsanalysen kan man så ta i bruk metoder som observasjon, intervju og tester.

Samtidig har slike teknikker vist seg å ha svake sider.

– Bruk av tester har en styrke i at de behandler alle likt, men på en annen side kan de ikke se konteksten rundt personen . Under et intervju risikerer man derimot at beslutninger kan tas på bakgrunn av at arbeidstaker og arbeidsgiver ligner hverandre. Ofte ser vi at det er ledere som tar den endelige avgjørelsen om ansettelse basert på magefølelsen, og da kan uheldigvis andre egenskaper enn egnethet for jobben spille inn.

Funn fra forskning

Det er mange faktorer som kan predikere god jobbutførelse. Odéen referer til forskningsfunn som indikerer at personlige egenskaper er viktigere enn lengde på utdanning og år med yrkeserfaring.

– Selv om den sentrale rollen spilt av personlig egnethet delvis bryter med idéen om at verden er et rettferdig sted, kan vi ikke si nei til det som er sant. Vi må godta funnene for å drive med forskningsbasert rekruttering, sier Odéen.

Studier har blant annet vist at metoder som  personlighetstest, intervju og evner kommer sterkest ut i forsøk på å predikere hvem som vil gjøre en god jobb. Videre har forskning kunne peke ut enkelte personlighetstrekk, som nevrotisisme og planmessighet som sentrale for jobbprestasjon.

– Her viser forskningen at det gjelder å være systematisk og mindre nevrotisk for å ha de beste forutsetningene for å gjøre det bra.

Videre vil noen hevde det finnes generelle egenskaper som stort sett alle arbeidsgivere vil verdsette høyt.

– Vi opplever at mange arbeidsgivere etterspør ansatte som er selvdrevne og som tar initiativ. I et norsk perspektiv verdsettes en evne til å kunne samarbeide med andre og kunne forholde seg til kollegaer på en god måte, forteller Odéen.

Det viktigste å bemerke her at vi alle har styrker og svakheter, og at en god jobbprestasjon vil avhenge av en rekrutteringsprosess som anerkjenner dette.

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.