Kan penger egentlig gjøre oss lykkelige? Jeg tror det. Men da må vi lære oss å bruke dem riktig. I denne saken hopper jeg etter onkel Skrue ut i pengehavet og ser nærmere på hvordan man kan kjøpe lykke.
Intuitivt om penger og lykke
Som mange andre har jeg hørt at du ikke kan kjøpe deg lykke. Dette har også blitt gjentatt i faglig sammenheng, med empirisk støtte for at sammenhengen mellom inntektsnivå og lykke er liten (1, 2). Sammenhengen har vist seg å være kurvilineær, i den forstand at den er sterkest for lavt inntektsnivå, og flater ut etter at et visst nivå er nådd.
Det er ikke helt logisk hvorfor sammenhengen er så svak. Mer penger gjør at du kan ta deg mer fri, dra på flere dates og generelt ha det mer gøy. Sosioøkonomisk status korrelerer med akademisk prestasjon, fysisk helse, mental helse og fraværet av negativ affekt, som alle predikerer nivå av lykke (2). Selv om kontraintuitive funn ikke er noe nytt i psykologien så virker dette merkelig. Hva er greia? Hva er det som hindrer oss i å bruke penger på å bli lykkelige?
Hvorfor er ikke sammenhengen sterkere?
Jeg tror vi bruker pengene feil. Studier på affective forecasting (3, 4) har vist at vi har konsistente feil i hvordan vi tenker om fremtiden, der vi forventer at hendelser gjør oss lykkeligere enn de egentlig gjør. En av grunnene til dette er at vi er sneversynte når vi tenker fremover, og ignorerer sentrale deler av fremtidige opplevelser når vi forestiller oss dem (5). Jeg tenkte for eksempel på hvor deilig og hipster det ville være å skaffe meg en platespiller, men tenkte ikke over hvor mye arbeid plater og platespiller faktisk er. Den platespilleren støver ned på loftet nå.
En annen grunn til at penger ikke gjør oss så lykkelige er hedonistisk tilpasning (2), eller tendensen til å tilpasse oss positive utfall. Vi bruker penger på å pusse opp badet, men legger ikke merke til det én måned senere. Vi svir av lønnsslippen på ny madrass, men oppfatter ikke den nye mykheten etter noen uker. Hvis vi bruker penger på noe vi automatisk tilpasser oss, vil bruken av penger ha lite å si for lykken på lang sikt. Så – finnes det noen måter å unngå våre menneskelige tendenser på, sånn at vi kan kjøpe oss til mer lykke?
Hvordan bør vi bruke penger for å bli lykkelige?
Én fellesnevner er at vi ikke bør bruke så mye penger på ting, der pengebruken er offer for feilslutninger i forecasting og hedonistisk tilpasning. Opplevelser, derimot, blir mindre påvirket av vår hedonistiske tilpasning. Samtidig tenker vi mer på opplevelser i ettertid enn vi gjør på ting. Du gleder deg til sommerferien, har det gøy mens du reiser, og kan huske tilbake på hvor digg det var etterpå. Og hvis du bruker penger på opplevelser, fokuser på flere små opplevelser, slik som en tur på restaurant i ny og ne, heller enn de absolutt største. Lykke er mer relatert til frekvensen enn intensiteten på positive hendelser, og flere små opplevelser blir mindre påvirket av hedonistisk tilpasning (6). Kanskje selvsagt, men hvor mye penger går ikke til ting i løpet av et år?
Videre er det lurt å bruke penger på andre. Ikke bare gjør du andre glade, du blir kanskje mer lykkelig selv. Studier på pengebruk viser at prososial pengebruk kan ha en sterkere sammenheng med senere positivt humør enn egosentrisk pengebruk, uavhengig av mengden penger som faktisk ble brukt (7). Andre studier har vist at effekten av prososiale mål på lykke kan avhenge av hvor konkrete de er (8). Så hvis du skal bruke penger på blomster til kjæresten i morgen, kan det være en idé å gjøre det med mål om å få kjæresten til å smile, heller enn å gjøre det for at de generelt blir glade. Så, bruk penger på andre, om ikke for deres lykke så for din egen!
Når du bruker penger på andre, kan du også gjøre det i vid forstand, for eksempel gjennom veldedige organisasjoner. Selv om formålet er avgjørende for hva du skal støtte, er det også sentralt at du får se konkrete resultater av det du gir. Dette har en sammenheng med det psykologiske behovet for kompetanse. Hvis vi føler at pengebruken vår utgjør en forskjell for noen, tilfredsstiller vi det psykologiske kompetansebehovet, som blant annet predikerer økt velvære (9). Personlig donerer jeg til Red Panda Network, som jevnlig viser oppdateringer av arbeid mot å stoppe krypskyttere og øke populasjonen av røde pandaer i verden. Selv om det kan høres egoistisk ut, er det bedre å utnytte egen lykke som en motivasjonsfaktor for å gjøre gode ting enn å kun gi for å glede andre.
Mine tips: Bruk penger på opplevelser, ikke ting; Bruk penger på andre, ikke på deg selv; Bruk penger på lykke, bli lykkelig.
Referanser
1 – Aknin, L., Norton, M., & Dunn, E. (2009). From wealth to well-being? Money matters, but less than people think. The Journal of Positive Psychology, 4(6), 523-527. doi:10.1080/17439760903271421
2 – Chancellor, J. & Lyobomirsky, S. (2014). Money for Happiness: The Hedonic Benefits of Thrift. In M. Tazel (Ed.), Consumption and Well-Being in the Material World, pp. 13-47. Dordrecht: Springer. doi: 10.1007/978-94-007-7368-4_2
3 – https://katarsisuib.no/a-pa-eksamen-overvurdert/
4 – Wilson, T. D., & Gilbert, D. T. (2005). Affective forecasting: Knowing what to want. Current Directions in Psychological Science, 14(3), 131-134. doi:10.1111/j.0963-7214.2005.00355.
5 – Wilson, T. D., Wheatley, T., Meyers, J. M., Gilbert, D. T., & Axsom, D. (2000). Focalism: a source of durability bias in affective forecasting. Journal of personality and social psychology, 78(5), 821-836. doi:10.1037/W022-3514.78.5.82I
6 – Dunn, E. W., Gilbert, D. T., & Wilson, T. D. (2011). If money doesn’t make you happy, then you probably aren’t spending it right. Journal of Consumer Psychology, 21(2), 115-125. doi:10.1016/j.jcps.2011.02.002
7 – Dunn, E. W., Aknin, L. B., & Norton, M. I. (forthcoming). Prosocial Spending and Happiness: Using Money to Benefit Others Pays Off. Current Directions in Psychological Science. URL: https://dash.harvard.edu/handle/1/11189976
8 – Rudd, M., Aaker, J., & Norton, M. I. (2014). Getting the most out of giving: Concretely framing a prosocial goal maximizes happiness. Journal of Experimental Social Psychology, 54, 11-24. doi:10.1016/j.jesp.2014.04.002
9 – Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American psychologist, 55(1), 68-78. doi:10.1037110003-066X.55.1.68