Påvirker din alder hvor god psykolog du er?

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Illustrasjon: Mikjel Gjernes. (1), (2).
Hvem er den beste terapeuten for en eldre pasient: den yngre nyutdannede, eller den eldre psykologen med mer livserfaring? Er det egentlig forskjell? Illustrasjon: Mikjel Gjernes. (1), (2).

Unge nytudannede psykologer har ikke nok livserfaring til å kunne hjelpe en eldre pasient i terapi like godt som en eldre psykolog kan klare. Stemmer egentlig dette?

Silje Stevens
Skribent

Mange psykologstudenter vil være ferdig utdannet i 20-årene, og som nyutdannet vil de fleste møte pasienter som er eldre enn dem selv. Dette gjør seg også gjeldende i studentenes praksisperiode.

Det kan oppleves både skummelt og utfordrende å møte pasienter som er eldre enn en selv. Kanskje oppstår tanker omkring hvorvidt en har noe å komme med når en har såpass mye mindre livserfaring enn personen en sitter overfor. Man har gjerne aldri selv erfart en skilsmisse eller det å miste et barn, noe som kan skape en frykt for å ikke strekke til erfaringsmessig.

Mange tenker gjerne altså at det som psykolog er en utfordring å ha mindre livserfaring enn pasienten man har foran seg. Det vil ofte være slik at den eldre har erfaringer den unge ikke har, mens den unge har erfaringer den eldre ikke har. En yngre psykolog vil for eksempel kanskje ikke ha opplevd å miste jobben en har hatt i flere år, eller det å få barn – erfaringer flere eldre kan ha. Samtidig kan en yngre psykolog selv ha erfart å både ha skilte foreldre og besteforeldre, eller opplevd alvorlig sykdom. Livserfaring kan med andre ord se ut til å være tosidig: Det handler ikke bare om hvor mye eller lite livserfaring man får med alderen, men at man har ulike livserfaringer, uansett alder.

Alder kan likevel være interessant, og den terapeutiske relasjon mellom pasient og psykolog kan la seg påvirke av dette. Per Einar Binder, instituttleder og professor ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB, forteller at han var ferdig utdannet som 27-åring, og at det ikke alltid var enkelt å arbeide som parterapeut på et familierådgivingskontor når par var mye eldre enn ham selv. Iblant kunne par være skeptiske i starten, men dersom terapien gikk bra, forsvant raskt denne skepsisen.

En kan dermed tenke seg at det ikke er den kronologiske alderen som er viktig, men hvorvidt man som psykolog klarer å danne en god terapeutisk relasjon med pasienten. Selv om alder til en viss grad kan påvirke denne relasjonen, vil det også være andre faktorer, spesielt av relasjonell art, som kan påvirke den. Eksempler på slike faktorer kan være empati, åpenhet og respekt. Ung alder er kanskje ikke ubetydelig, men trenger heller ikke å ha en negativ effekt på terapi.

En studie av Høstmark Nielsen og kolleger (2009) undersøkte psykologstudenter sine bekymringer knyttet til utførelsen av terapi for første gang i forbindelse med internpraksis. Funn viste at disse ofte har mange bekymringer knyttet til dette. En av de største bekymringene ser ut til å være mangelfulle faglige og teoretiske ferdigheter, samt bekymring for å fremstå i et dårlig lys overfor veileder og medstudenter. At pasienten ikke skal bli bedre ble også oppgitt som en betydelig kilde for uro. Det kan likevel være positivt å være usikker, ettersom en tross alt tar på seg et stort ansvar når en som uerfaren skal hjelpe mennesker som sliter med omfattende personlige vansker. I studien blir det dermed påpekt at det snarere burde gi grunn for uro dersom en fersk studentterapeut er helt bekymringsløs.

Ved UiB er det en egen behandlingsklinikk på campus hvor studenter tar del i internpraksis. Lignende klinikker finnes blant annet også ved universitetene i Tromsø og Trondheim. Evalueringer fra Trondheim har til og med vist at behandlingen med studentterapeuter har like god effekt som hos psykisk helsetjeneste for øvrig. Det vil altså si at studenter under veiledning kan gi like god hjelp som psykologer som har praktisert i flere år. Å være ung, usikker og ny trenger altså kanskje ikke å være så dumt likevel!


Kilder:

Høstmark Nielsen, Vøllestad, Schanche, Birkeland Nielsen (2009). Får jeg det til? En kartlegging av studentterapeuters bekymringer. http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=74614&a=2

https://uit.no/om/enhet/aktuelt/nyhet?p_document_id=206682&p_dimension_id=88108

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.