Overlever du UTEN smarttelefonen din?

Hva ville du gjort uten din kjære smarttelefon? Foto: Fredrik Lian.
Hva ville du gjort uten din kjære smarttelefon? Foto: Fredrik Lian.

I Asia er internettavhengighet blitt en psykiatrisk diagnose. Det finnes rehab og egne klinikker for det stadig voksende problemet. Jeg derimot, tok en frivillig express-rehab i Bergen. Det anbefales (ikke).

Express-Rehab

Ietterkant av min mobilfrie helg tar jeg en prat med Tine A. Eide og Sarah Aarestad som skriver masteroppgave om dagens smarttelefonavhengighet, og som i den forbindelse nå gjennomfører et eksperiment for å måle deltakernes mobilbruk. Begge har fascinert seg over hvordan vi i dag glor mer på mobilen enn hverandre og lurer på når det går over til det sykelige.

Tidligere forskning viser nemlig at smarttelefonavhengighet og internettavhengighet er assosiert både med depresjon (1, 2) og angst (3) . Eide forteller meg at det er visse likheter med kjemisk avhengighet og å være avhengig av både smarttelefon og internett.

Abstinenser er ett av dem, utdyper Aarestad.

Som en del av eksperimentet til Eide og Aarestad måtte alle deltakerne laste ned Moment (iPhone) eller QualityTime (Android). Disse programmene måler hvor mye, og hvordan, man bruker smarttelefonen. Selv brukte jeg mobilen over 2,5 timer i løpet av 12 våkne timer. Dette var en dag jeg faktisk følte jeg ikke hadde brukt den noe særlig. 2,5 timer jeg kunne brukt til noe annet. Som trøst hadde en venninne over 6 timers bruk. Ikke nok med dette: Appen fortalte meg også hvor mange ganger jeg aktivt låste den opp for så å bruke den. Ikke mindre enn 85 sjokkerende ganger gjorde jeg det på ett og samme døgn. Det har alltid fascinert meg at noen kan røyke fire pakker røyk, men jeg har da plukka opp telefonen like mange ganger.

Hva er man avhengig av?

Dagen mobilen skulle leveres inn, sa jeg mitt søte farvel viralt med ei lita videosnap. Stolt delte jeg at mobilen skulle ofres til fordel for vitenskapen. De låste smarttelefonen inn, og jeg fikk jobbet noen uforstyrrede og effektive timer på lesesalen. Ei venninne hadde fortalt meg hvordan noen tar etter mobilen, selv når den ikke ligger på bordet – dette klarte jeg heldigvis å unngå. På bybaneturen hjem så jeg på alle andre som så ned i telefonen, og jeg savnet Spotify. I løpet av helgen fant jeg frem iPoden fra 2009 og ble flau over tidligere musikksmak.  

I samtale med Eide og Aarestad, etter gjenforening med iPhonen, diskuterte vi ulike hypoteser om hva denne avhengigheten egentlig bunner i.

– Vi har gruppene som ikke vil gå glipp av noe, som vil være til stede når det skjer, der det skjer. Noen vil ha kontroll på andre, vite hvem som gjør hva til enhver tid. Andre har denne avhengigheten for bekreftelse og respons, kanskje for ikke å føle seg så alene? undres Eide.  

Så har kanskje noen denne avhengigheten for bekreftelse nettopp for å ikke føle seg så alene. Det meste taler likevel for at ensomheten her til lands ikke øker, og nivåene ser faktisk ut til å være stabile. Dette uttaler Lars Svendsen, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, i boken Ensomhetens filosofi. På tross av de store omveltningene ser det ikke ut for å forandre seg. Korrelerer altså ikke ensomhet med mobilbruk? De som bruker mobilen oftere er kanskje ikke mer ensomme likevel. Sammen med Eide og Aarestad filosoferer jeg rundt om dette kan være en faktor i avhengigheten. Blir man mulig ensom av å ikke bruke mobilen?

– Det kan også være en følelse av å potensielt gå glipp av noe. Mulig blir man avhengig av dette behovet for å konstant være oppdatert. Må man være constantly connected? spør Eide.

Selv opplever jeg, med mine 85 opplåsninger, at det hele dreier seg mer om vane. Studier viser at det å automatisk ha lyst til å låse opp smarttelefonen for å sjekke notifikasjoner, øker sannsynligheten for å bli avhengig. En god forklaring på ønsket etter å sjekke Facebook-kontoen ligger nettopp i disse meldingene og notifikasjonene: De fungerer som belønning, og øker sannsynligheten for at vi gjentatt går inn for å se etter belønningen vår. Slik kan vanedannende atferd opprettholdes og bli stadig vanskeligere å kontrollere (4).

Så har man endelig en årsak til mobilavhengigheten som omhandler noe annet enn dårlig selvkontroll. Faktumet er at samfunnet vårt er lagt opp til at vi i stor grad eier en smarttelefon: Bank-Id på mobil, busskort, nettbank, billett, avis. Alt er på nett. Disse nye sidene ved mobilen blir mer og mer fremtredende, og er muligens med på å øke vår avhengighet.

Avhengigheten kan forklares opp og ned i mente. Mulig takler vi derfor å bli fratatt vår lille skatt totalt forskjellig. Vi har ulik mentalitet rundt å være borte fra mobilen.

– Det er de som bare blir stressa av å ikke ha telefonen i umiddelbar nærhet og de som finner det ikke annet en befriende. Så har man forskjellen på de som bruker mobilen i timevis om gangen, og de som bruker den et par minutter, 100 ganger. Sier Aarestad.

En sammenligning av hvilket bruk som mulig fører til større avhengighet skal foretas. Uten tvil spiller varighet en viktig rolle i avhengigheten.

Mobilfri, på godt og vondt

Selv hadde jeg gledet meg til å gi fra meg (smart)telefonen som får meg til å hjernedøvt scrolle i timevis i stedet for å sove. “Emoticons” ble byttet ut med det vanlige kroppsspråket. Mobilbank med nettbank. Jeg var uten vekkerklokke, og kjøpte papirbillett. Det ble også noe komplisert å finne festen jeg skulle på uten Google-maps.

Avhengig eller ei: Jeg blir nok ikke å levere fra meg smarttelefonen igjen med det første.


  1. Beranuy, M., Oberst, U., Carbonell, X., & Chamarro, A. (2009). Problematic internet and mobile phone use and clinical symptoms in college students: the role of emotional intelligence. Computers in Human Behavior, 25(5), 1182-1187.
  2. Thomee, S., Harenstam, A., & Hagberg, M. (2011). Mobile phone use and stress, sleep disturbances, and symptoms of depression among young adultsea prospective cohort study. BMC Public Health, 11(1), 11-66.
  3. Cheever, N. A., Rosen, L. D., Carrier, L. M., & Chavez, A. (2014). Out of sight is not out of mind: the impact of restricting wireless mobile device use on anxiety levels among low, moderate and high users. Computers in Human Behavior, 37, 290-297.
  4. Alexander J.A.M. van Deursen, Colin L. Bolle, Sabrina M. Hegner, Piet A.M. Kommers (2015) Modeling habitual and addictive smartphone behavior. The role of smartphone usage types, emotional intelligence, social stress, self-regulation, age, and gender.