Nytteløst med psykologifag i skolen?

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
foto: Kiran Foster
foto: Kiran Foster

Norsk Psykologforening fronter kampen for mulig psykologifag i skolen. Psykolog Peder Kjøs er kritisk: Vil et generelt tiltak hjelpe fåtallet det eventuelt er ment å treffe?

Karina Harkestad
Skribent

Siden Arendalsuka og aksjonen «Boken som mangler» har flere psykologer uttalt seg om hvorvidt psykologi bør inn i skolen. Blant annet har Mental Helse Ungdom, flere politiske partier og psykologer ønsket forslaget velkommen, men mange er usikre på hvordan det bør gjennomføres. Er det noe grunnlag for å tro at andelen med psykiske lidelser vil gå ned som følge av et slikt tiltak? Eller bør psykologi heller bli en del av lærerutdanningen?

Presidenten i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard, og en rekke organisasjoner har nå underskrevet et opprop sendt til politikerne; psykologi bør bli pensum i skolen. I et intervju med Aftenposten hevder Hofgaard at psykologisk kunnskap kan senke terskelen for å snakke om psykiske lidelser, og å søke hjelp.

En av dem som imidlertid stiller seg noe kritisk til pensumforslaget, er psykolog Peder Kjøs.

– Jeg er vel gjerne blant de få psykologene som ikke synes psykologien skal inn i skolen, i alle fall ikke som et eget fag. Inntil jeg ser god empiri som tilsier noe annet, er jeg skeptisk til at formidling på klasseromsnivå skal ha særlig effekt på for eksempel spiseforstyrrelser, sier han.

Saken fortsetter under annonsen

Kjøs har fått inntrykk av at man ser for seg et slags «hvordan leve»-fag, omtrent på samme måte som mange ønsker at privatøkonomi skal være skolefag fordi så mange unge får inkassoproblemer, eller at samliv bør være et fag fordi så mange parforhold ender i skilsmisse.

– Slike forslag er i seg selv gode ideer med de beste intensjoner, men de blir like fullt brede, generelle tiltak rettet mot alle, mens det egentlig er et fåtall som har behov for dette. For disse få tror jeg ikke et bredt og generelt skolefag har særlig effekt, mener han.

Dersom det imidlertid blir aktuelt med en faglig orientert psykologi, er han mer positivt innstilt.

– Men da heller som en del av naturfag eller samfunnsfag, enn som et eget fag. Det bør handle om psykologi, og ikke primært være et “tiltak” for de problemer ungdommer kan ha.

Kjøs har tro på at det rent samfunnsmessig kan være nyttig å ha økt fokus på åpenhet om psykisk helse, psykiske lidelser og terapi, men han hevder likevel at det er et stort skritt derfra til å tenke at det foreslåtte tiltaket forebygger alvorlige psykiske lidelser.

– Jeg tror andre faktorer som økonomi, sosial trygghet og likestilling har større betydning når det kommer til stykket, forteller han.

Les mer om hva Kjøs synes om aksjonen «Boken som mangler» sammen med Guro Øiestad i bloggen «Pingpong».

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Annonse