Nye nasjonale retningslinjer for psykologstudiet

Dette innlegget er 5 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
RETHOS: Helge Molde ved Det psykologiske fakultet har vært med på å utarbeide de nye nasjonale retningslinjene. FOTO: NORA PAULSEN SKJERDINGSTAD

Innsiktsredaktør

Psykologutdanningen er under press. Blant annet som følge av ELTE-saken har Kunnskapsdepartementet satt agendaen for nye retningslinjer. RETHOS setter nå fokus på samfunnspsykologi og psykologrollen som generalist.

Helge Molde, instituttleder ved Institutt for klinisk psykologi ved Det psykologiske fakultet, er representant i programgruppen for psykologi for universitets- og høyskole-råd-sektoren i Bergen. Han har vært med  på å utarbeide RETHOS, de nye nasjonale retningslinjene for alle helse- og sosialutdanningene i Norge.

Molde kan fortelle at RETHOS kom i stand etter et samarbeid mellom fire departementer. Bakgrunnen var to stortingsmeldinger; «Utdanning for velferd – Samspill i praksis», og «Kultur for kvalitet i høyere utdanning».

– Med dette ønsker man å være sikre på at kandidatene som kommer ut fra de ulike læringsstedene har lik sluttkompetanse, sier Molde.

Dette betyr ikke nødvendigvis at de fire psykologutdanningene i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo vil bli helt like. Molde presiserer at det er frihet for lokal tilpasning og at veien til sluttkompetansen kan være forskjellig.

– Hvis retningslinjene hadde vært for konkrete og smale ville det fungert som en tvangstrøye, mener han.  

Samfunnspsykologisk kompetanse

Molde tror det er mange som velger å studere psykologi for å arbeide klinisk, og at identiteten til psykologer i dag er basert på rollen som kliniker. Opplæringen til psykologisk behandling og rollen som kliniker er derfor ivaretatt, men ikke styrket betraktelig.

– Det som blir styrket er samfunnspsykologi og psykologrollen som generalist.

Psykologrollen som generalist betyr at breddekompetanse skal styrkes fremfor at man har en ren klinisk utdannelse. Nå vil det bli stilt større krav til at man skal kunne samfunnspsykologi og at psykologer skal kunne arbeide systemisk i tillegg til klinisk.

– Det er den systemiske kompetansen som i større grad har manglet. Det vil også være forventninger om mer tverrfaglig samarbeid, forklarer han.

Andre hovedtrekk er at det skal vernes om basalfagene, samt psykologenes kliniske identitet. Det blir dermed mer førstelinjepraksis, altså kommunal samfunnspsykologisk praksis. Eksternklinisk praksis skal også utvides fra 18 til 20 uker, og minimumskrav til praksis er klargjort.

– Utfordringen er at når noe skal inn, så må noe ut. For øyeblikket vet jeg ikke hva som skal ut, sier Molde.

– En slags «virtuell psykologutdanning»

Molde kan fortelle om et ønske fra regjeringen der det skal være større kontakt mellom arbeidslivet og universitetene som står for utdanningen.

– Det politiske ønsket her er at det skal flere psykologer ut i kommunal sektor.

Han tror også alle ser behovet for RETHOS ettersom ELTE har satt utdanningen under press. Dette skjedde på bakgrunn av de tidligere retningslinjene «Nasjonal Plan». Nasjonal Plan brukes for å vurdere kompetansen til utenlandssøkere. Problemet kom da det viste seg at heller ikke universitetene i Norge fulgte disse retningslinjene tilstrekkelig.

– Det var på en måte en slags «virtuell psykologutdanning». Dette blir nå brukt mot psykologutdanningen i to kommende rettsaker, sier han.

En stor forskjell på RETHOS og Nasjonal Plan er at førstnevnte er dynamisk og «levende», til forskjell fra å være et dokument som kun er utarbeidet én gang.

– De forskjellige programgruppene involvert vil fortsette arbeidet kontinuerlig, og kan dermed følge opp nye behov.

Økt politisk styring

Molde forklarer videre at denne formen for dynamisk arbeid med utdanningen også innebærer en større grad av politisk styring. Programgruppene vil få oppdrag fra departementene, og endringer kan gjøres via kontakt mellom arbeidslivet og universitetene.

Det blir mindre autonomi for universitetene, men også mer lik utdanning på tvers. Han stiller selv spørsmål til om politisk styring er ønsket eller ikke, men fortsetter med at:

– Dette er det ikke opp til meg å mene noe om. Jeg er fornøyd med hvordan vi har løst oppdraget vi har fått.

Implementeringen av de nye retningslinjene foregår i to faser. Med de tre-årige utdanningene er retningslinjene allerede vedtatt, og skal iverksettes i høst. Hva gjelder de lengre utdanningene som psykologi vil retningslinjene vedtas etter at høringsresultatene foreligger. Molde er en del av gruppen som skal bearbeide disse. Utkastet skal være ferdig 1. juni og deretter vedtas av departementet 1. september.

På spørsmål om hvorfor man skal følge RETHOS noe mer enn man har fulgt Nasjonal Plan er han imidlertid svært tydelig.

– Man er nødt til det. Hvis ikke kan man miste retten til utdanningen.

 

Dette innlegget er 5 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.