Naturens legende kraft

FOTO: NANNA SKRAM

Skribent

 

 

Naturens legende kraft er allment anerkjent. Stresset? Gå deg en tur i skogen, ta deg en fisketur eller bestig et fjell. Ingen betviler logikken i et slikt utsagn. 

En rekke psykologiske studier viser hvordan naturen beroliger oss . Bruken av grønne parker i byen reduserer stress (1)Maller, Cecily & Townsend, Mardie & St. Leger, Lawrence & Henderson-Wilson, Claire & Pryor, Anita & Prosser, Lauren & Moore, Megan. (2009). Healthy parks healthy people: The health benefits of contact with nature in a park context. @BULLET Number. 26. og utsyn mot natur på sykehus reduserer pasientoppholdet (2)Ulrich R. S. (1984). View through a window may influence recovery from surgery. Science (New York, N.Y.)224(4647), 420–421. https://doi.org/10.1126/science.6143402. Selv et innemiljø med planter kan ha positiv innvirkning på mental helse (3)Tina Bringslimark, Terry Hartig, Grete G. Patil (2009). The psychological benefits of indoor plants: A critical review of the experimental literature, Journal of Environmental Psychology, Volume 29, Issue 4, Pages 422-433, ISSN 0272-4944, https://doi.org/10.1016/j.jenvp.2009.05.001.

Saken fortsetter under annonsen

Samtidig ser vi studier hvor bilder av natur kan gi bedre stressreduksjon sammenlignet med bilder av byliv (4)Roger S. Ulrich (1986), Human responses to vegetation and landscapes, Landscape and Urban Planning, Volume 13, Pages 29-44, ISSN 0169-2046, doi.org/10.1016/0169-2046(86)90005-8.. Det må derfor også være synet av det naturlige i seg selv som til en viss grad beroliger hjernen. Det vil dermed være naturlig å spekulere i hvorvidt hjernen har en preferanse for natur noe som typisk vil forsvares av evolusjonistiske perspektiv på psykologien. Til tross for at slike spekulasjoner virker intuitive må det påpekes at få studier er gjort for å belyse spørsmålet. 

Både logikk og data forteller oss dermed at naturlige omgivelser reduserer en form for belastning som oppstår i det moderne samfunn. Hvordan forklares denne effekten naturen har?

Oppmerksomhetens hvile 

En anerkjent teori er oppmerksomhet restorativitet teorien (attention restoration theory). Teorien foreslår at det å være i naturen eller forestille seg naturlige omgivelser vil lede oppmerksomheten mot naturlige økosystem og bort fra dagliglivets stress (5)Summers, J. K., & Vivian, D. N. (2018). Ecotherapy – A Forgotten Ecosystem Service: A Review. Frontiers in psychology9, 1389. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.01389. Dette skjer ved at vannet som renner i en elv eller fugler som flyr over trærne tilbyr stimuli for oppmerksomheten i en antatt mer passende frekvens. 

Motsetningen er det moderne samfunns tempopreget informasjonsflyt. En verden av teknologi på høyfrekvent nivå hvor målet ofte er å tiltrekke oppmerksomhet. Mange vil påstå de slapper av med en «pause» sosiale medier imellom arbeidet eller etter middag. Oppmerksomheten får ikke pause i slike situasjoner i den grad den får i skogen. Du går en tur. Du ser en gråspurv. Behagelig. Lavfrekvent stimuli. Ro. 

Det er den fysiske og det psykiske distanseringen fra byliv og hverdag som gir stressreduserende effekt ifølge teorien. Du befinner deg et annet sted enn dine hverdagslige utfordringer og kan til mindre grad ta stilling til dem. Samtidig tilbyr naturen sine egne utfordringer, men vanligvis i et mer behagelig tempo. På en kveldstur i skogen kan dette være å holde varmen, å gå tørrskodd over elven eller å komme seg hjem før det blir mørkt. Slike utfordringer er stimulerende uten å tilby for store utfordringer og vekke vedvarende stress. Situasjoner oppstår, håndteres, og deretter går man videre. 

Teorien har sine begrensninger og det kan spekuleres i involveringen av flere andre psykologiske mekanismer som mestringsfølelse og forholdet til måloppnåelse. 

Naturlig tilpasset stimuli 

Ved lengre opphold i naturen er ofte ly og mat hovedoppgaver som må løses og vil tilby mestringsfølelse. Å sette opp leir, få fyrt opp bål og fange fisk kan være de eneste dagsmål og føles svært belønnende dersom de tilfredsstilles. En telttur kan dermed gi stimuli og mestringsfølelse uten å vekke utfordringer som føles uhåndterbar. Umiddelbare oppgaver som løses og gir umiddelbare konsekvenser gjennom det naturlige hendelsesforløpet av behov – handling – resultat. 

Observerer du egne tanker på en telttur i skogen eller når du har en frihelg på hytten vil du gjerne oppdage hvordan hverdagens mer umiddelbare utfordringer preger tankene. Tanker om fremtiden og personlige mål og prestasjoner strekker seg sjeldent lengre enn til middag eller til hvor man skal legge morgendagens fjelltur. 

Kan det derfor også være tilfellet at bylivets arbeidshverdag og effektive informasjonsflyt skaper en større grad av vedvarende oppgaver sammenlignet med hva man står ovenfor i naturen? Kontinuerlige og fremtidige mål man kan jobbe mot som når de nås hurtig vil erstattes av et neste mål. Det skal ikke undergraves at et liv i naturen selvsagt også innebærer fremtidsmål som planlegging av sesongbasert dyrking, høsting, jakt og sanking. Det kan argumenteres for at disse målene følger en større grad av logisk start og slutt. De gir klare linjer for hva som skal presteres og når måloppnåelse er tilfredsstilt. Et liv som var fysisk utmattende for våre forfedre, men mulig, passende psykisk stimulerende. 

Ta deg en tur for å se på bølgene fra sjøen som slår opp over svaberget eller løvet som blåser i trærne. Det føles godt, det er noe vi alle kjenner. Naturens legende kraft. 

Referanseliste[+]

Annonse