Når mamma eller pappa blir syk

Hva skjer når en forelder får en psykisk lidelse? – når mamma eller pappa, som en gang virket som udødelige superhelter, begynner å slite? Hvordan kan barn involveres i det terapeutiske samarbeidet når en forelder sliter?

Ifølge Folkehelseinstituttet (2011) vokser rundt 410 000 barn opp i en familie hvor minst én forelder har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Dette utgjør over 35 % av alle barn i Norge – eller hvert tredje barn (1).

– Jeg brukte mye energi på å skjule angsten for barna

I tillegg skriver Doseum (2015) at barn av psykisk syke foreldre har høyere risiko for å utvikle psykopatologi; rundt en tredjedel av barna får alvorlige psykiske problemer som voksne. I tillegg opplever en tredjedel mer alvorlige og langvarige tilpasningsvansker. Barn med foreldre som har psykiske lidelser rapporterer oftere om depresjon, angst, rusmisbruk, selvmordsatferd og somatisk sykdom (2).

«Jeg trodde ikke at barna la merke til det»

Institutt for aktiv psykoterapi og Litteraturhuset i Bergen inviterte nylig til en samtale mellom en mor og en behandler som hadde jobbet med nettopp denne tematikken.

Annelise Haugs har tre barn og har gått i terapi hos psykologspesialist Gunhild Handgård. Disse møttes til en samtale i et fullsatt rom om hvordan barn kan streve med voksnes problemer og hvordan de kan involveres i det terapeutiske samarbeidet når en forelder går i behandling.

– Jeg trodde ikke at barna la merke til at jeg slet, men jeg har skjønt i ettertid at barna la merke til mer enn jeg trodde, forteller Haugs, som selv har slitt med angst.

Haugs beskriver en hverdag hvor hun ofte måtte fortelle barna sine at hun var for sliten til å være med dem. Bare det å spise middag sammen var en utfordring.

– Jeg måtte ofte si at jeg var sliten eller ikke orket. Jeg brukte mye energi på å skjule angsten for barna, i tillegg til å bruke mye energi på å håndtere angsten, meddeler Haugs videre.

Hun beskriver også videre hvordan barna kan ha unnlatt å fortelle om vanskelige opplevelser for å skåne moren.

– Jeg tror at barna mine ikke følte at de kunne fortelle meg om kjipe opplevelser de selv hadde; at de skånet meg. Spesielt den eldste sønnen min, legger hun til.

Skal barna vite alt?

Ifølge helsepersonellovens §10a er psykologer pliktige i å både undersøke om pasienter har mindreårige barn og å ivareta barns behov for informasjon og nødvendig oppfølging.

Dette innebærer blant annet å ha en samtale med pasienten om barns behov for oppfølging. Det er viktig at både omsorgsgiver og barn får nødvendig og tilstrekkelig informasjon, og føler seg trygge på hva som skjer (3). 

Handgård har som psykolog et stort fokus på barn som pårørende i terapirommet. Hun snakker varmt om det å inkludere barn i samtalen og at dette gagner alle.

– Det barn ikke vet har de vondt av, pleier jeg å si. Barn tåler stort sett å snakke om vanskelige tema, men det er heller voksne som problematiserer det at barn skal snakke om slike tema, sier Handgård.

Det er også en annen side ved det å inkludere barn når foreldre sliter; når man ikke har blitt inkludert i samtalen som barn kan man oppleve som voksen å ha blitt lurt – at man har blitt holdt utenfor et tema som har berørt hele oppveksten din. Dette er et annet perspektiv Handgård legger vekt på for å understreke viktigheten av å involvere barna.

Moren har selv positive erfaringer med å være åpen sammen med barna sine – og hun forteller at det fungerer greit å sette grenser ovenfor barna.

– Når det gjelder noen tema sier jeg at vi tar det når de blir større. De trenger ikke å få vite absolutt alt, meddeler Haugs, som også har vært åpen med kontaktlærerne til barna om at hun slet – noe hun har fått positive tilbakemeldinger på i ettertid.

I dag beskriver Haugs at hun har fått en helt ny hverdag. Hun opplever at hun har mer energi til å være med familien, i tillegg til at hun har blitt tryggere på barna og de tryggere på henne. 

Referanser:

1. Torvik F. A. og Rognmo K. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, Folkehelseinstituttet. Rapport Juni 2011. Tilgjengelig på: https://fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2011/rapport-20114-pdf.pdf
2. Doesum, K. V. (2015) Forebyggende tiltak for barn av psykisk syke eller rusavhengige foreldre. I: Haugland, B., Bugge, K., Trondsen, M. og Gjesdahl, S. red. Familier i motbakke. På vei mot bedre støtte til barn som pårørende. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
3. Lov om helsepersonell. (2018). LOV-1999-07-02-64. Hentet fra: https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64

Ressurser:

• Barnsbeste, en veileder fra Sørlandet sykehus om hvordan snakke med barn (spesielt barn som har foreldre som sliter): https://sshf.no/helsefaglig/kompetansetjenester/barnsbeste
• Voksneforbarn, en organisasjon som jobber for barns oppvekstvilkår og psykisk helse : http://www.vfb.no/no/
• Du kan også høre denne samtalen på podkast etter hvert, på kanalen “Littpod” i iTunes. Arrangementet het “Salong: Når mor eller far blir psykisk syk”.