Musikkterapi mot psykose

Dette innlegget er 5 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Illustrasjon: Johan Myklebust Ådland.
Illustrasjon: Johan Myklebust Ådland.

Musikkterapi er en av få behandlingsformer som reduserer negative symptomer hos psykosepasienter, og øker glede, sosial kontakt og behandlingsmotivasjon. Forskere ved Griegakademiet mener musikkterapitilbudet til denne pasientgruppen ikke er godt nok.

Tiril Prestholm
Skribent

Musikkterapi er en behandlingsform som tar i bruk musikk for å hjelpe folk til å få et bedre liv. Det kan anvendes til å behandle alt fra kroniske smerter til psykiske lidelser, og forskning har vist at det kan bedre livskvaliteten til blant andre psykisk utviklingshemmede, eldre, rusavhengige, fysisk funksjonshemmede og slagpasienter.

Randi Rolvsjord, førsteamanuensis, forskningskoordinator og nestleder ved Griegakademiet i Bergen, har som forsker spesielt engasjert seg i musikkterapi innenfor psykisk helsearbeid.

Mennesker bruker musikk på mange måter som bidrar til helse. Når du setter på musikk

Randi Rolvsjord. Foto: Rune Rolvsjord.
Førsteamanuensis Randi Rolvsjord. Foto: Rune Rolvsjord.

hjemme, vet du akkurat hvilken musikk du skal sette på for å føle deg bedre hvis du er lei deg, eller for å motivere deg selv når du vasker gulvet. Jeg tenker at noe av det som gjør musikkterapi effektivt, er at det ligger tett opp til strategier folk bruker selv, forteller hun.

Saken fortsetter under annonsen

I behandling av psykiske lidelser kan musikkterapi tilbys som et supplement til standard behandling. Nylig har det blitt mer fokus på hvordan musikkterapi kan hjelpe psykosepasienter til å få en bedre psykisk helse.

Musikkterapi i behandling av psykoselidelser

Tradisjonell behandling av psykoselidelser inkluderer medikamentell behandling og psykoterapi. Medikamentene har relativt god effekt på positive symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger, men fungerer dårlig på negative symptomer, som sosial isolasjon, avflatet affekt og manglende motivasjon for behandling.

En litteraturgjennomgang utført av forskere ved Griegakademiet i Bergen i 2011 viser god effekt av musikkterapi på psykoselidelser [1]. Hele 90 % av pasientene opplevde vesentlig bedring, og behandlingstilnærmingen hadde spesielt effekt på de negative symptomene. Pasientene ble mer sosiale, bedre på å snakke om følelser, samt mer motiverte for behandling. Behandlingen viste også en bedring i generell sykdomstilstand, depresjon og angst, samt kognitive funksjoner som ofte er svekket hos denne pasientgruppen.

Musikkterapi handler ofte om å gjøre noe aktivt – sammen; synge, spille, lage musikk, improvisere eller lytte til musikk.

– Fordi man gjør noe aktivt, slipper man ofte å snakke så mye. Mange pasienter forteller at de er slitne av å snakke om sine problemer og symptomer, og at musikkterapi derfor oppleves som en slags frigjøring fra sykdommen, sier Rolvsjord.

Frihet, kontakt, glede og symptommestring

Førsteamanuensis II Hans Petter Solli. Foto: Hugo Lande.
Førsteamanuensis II Hans Petter Solli. Foto: Hugo Lande.

Hans Petter Solli er førsteamanuensis II ved Norges Musikkhøgskole og Universitetet i Bergen/Uni Research, og jobber til daglig som musikkterapeut ved Lovisenberg diakonale sykehus. I 2014 disputerte han for sin doktorgrad om hvordan psykosepasienter opplever musikkterapi [2]. Solli rapporterer at ett av hovedtemaene som kom frem i studien var frihet: frihet fra sykdom, stigma og psykiatrisk behandling.

En ung jente uttalte «Jeg føler meg ofte som en feilmontert vare. At det er så mye feil ved meg, hvis du skjønner? Og når jeg er her, føler jeg ikke at det er så mye gærnt. Selv om jeg har sett ting og sånn, så har jeg følt meg veldig oppegående og frisk.»*, forteller Solli.

Et annet sentralt tema var kontakt: kontakt med seg selv, følelser og andre mennesker. Solli opplyser at en pasient beskrev at det å spille trommer omtrent hadde samme virkning som å kutte seg med barberblader – at hun følte seg mer levende, og kjente kroppen sin bedre. Hun fortalte: «Så fort jeg begynner å slå på trommer er det ett eller annet som funker. Jeg føler litt sånn som jeg føler når jeg har skada meg. At det er litt sånn: Jeg er her, liksom. Her slutter det, og her begynner det. Her er verden, her er jeg. Her begynner jeg.»*.

Et tredje hovedfunn var at mange pasienter opplevde stor glede, velvære og trivsel av musikkterapi.

Glede og velvære er tema som tradisjonelt har vært underfokusert i psykiatrisk behandling, men som har fått mer oppmerksomhet som behandlingsmål de siste årene. Vi vet at mange som sliter med alvorlige psykiske lidelser har lav terapimotivasjon, og da er det spesielt viktig å kunne tilby behandlingstilnærminger som er motiverende, sier Solli.

Det siste sentrale temaet fra studien omhandlet symptommestring. Flere uttalte at de hadde mindre stemmer og tankekjør da de deltok i musikkterapi. Én pasient beskrev eksempelvis at hennes synshallusinasjoner, at hun så døde mennesker i rommet, forsvant etter 5 minutter med improvisasjon på trommer. Flere pasienter beskrev også at musikkterapien gjorde at de følte seg mer samlet og til stede, og det var lettere å være sosial i etterkant av terapitimen.

Tilbudet om musikkterapi er ikke godt nok

Musikkterapi har siden 2013 vært en del av nasjonale retningslinjer for behandling av psykoselidelser.

Det er imidlertid fortsatt veldig tilfeldig hvem som får tilbud om musikkterapi. Det spørs om det finnes en musikkterapeut der man er, sier Rolvsjord.

Solli er enig i at tilbudet om musikkterapi per i dag ikke er godt nok. Musikkterapi er en av få behandlingstilnærminger som viser god effekt på negative symptomer, som er de symptomer som fører til mest lidelse og størst funksjonsfall. Han opplyser at dette, sammen med fokuset på individets ressurser, er grunnlaget for den sterke anbefalingen musikkterapi har fått i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for psykosebehandling. Musikkterapi er også en medikamentfri behandling, og kan derfor styrke det medikamentfrie tilbudet som psykisk helsevern er pålagt av myndighetene å tilby sine pasienter.

Musikkterapi burde derfor vært mye mer utbredt enn det er i dag. Vi trenger langt flere stillinger slik at alle pasienter som ønsker musikkterapi kan få det, mener han.

*Sitatene er noe justert.

Referanser:

1) Mössler, K., Chen, X., Heldal, T. O., & Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews, 12. doi: 10.1002/14651858.CD004025.pub3

2) Hans Petter Solli (2014). The groove of recovery: A qualitative study of how people diagnosed with psychosis experience music therapy (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen). Hentet fra: http://bora.uib.no/handle/1956/8753

Dette innlegget er 5 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Annonse