Moralsk farvann

Skribent

Illustratør

Når Mads Hansen bruker Instagram for å vise frem reality-deltageres forkastelige moralske atferd, uttrykker vi enighet ved å dobbel-klikke lydløst på den plettfrie skjermen vår. Slik viser vi at vi forstår at reality-stjernene burde visst bedre. Men hvordan vet vi det? Hva leder oss til denne vurderingen?

Blant de første til å bruke moralske dilemmaer finner vi Lawrence Kohlberg, moralpsykologiens gudfar. Han presenterte forsøksdeltagere med konstruerte historier, som for eksempel Heinz-dilemmaet. Stakkars Heinz har endt opp i en ubeleilig situasjon, og må velge mellom å se ektefellen dø av sykdom, eller å bryte loven for å stjele medisin. Medisinen er usaklig høyt prisbelagt, slik at produsenten skal tjene masse gryn. Ja, dette foregår i USA.

Saken fortsetter under annonsen

Så, hva burde Heinz gjøre? Her gjelder det å tenke seg godt om, fordi måten du begrunner svaret ditt plasserer deg i et moralsk utviklingsforløp. Det finnes totalt seks mulige stadier, der det tildelte stadiet antas å vise din grad av moralsk og kognitiv modenhet (1)Reed, T. M. (1987). Developmental moral theory. Ethics, Vol. 97, No. 2 , ss. 441-456.

I første stadiet er du en moralsk nybegynner. Ureflektert og korttenkt bryr du deg kun om den umiddelbare straffen Heinz står ovenfor. I den andre enden av skalaen, på det sjette stadiet, så er du blitt en fullmoden moralsk guru. Du leker deg med alle moralske prinsipper og forstår deg på sann rettferdighet. Du mestrer universell etikk, og har skjønt at retten til liv trumfer alt – ja, Heinz burde redde kona si (2)Reed, T. M. (1987). Developmental moral theory. Ethics, Vol. 97, No. 2 , ss. 441-456.

Rettferdighet og unge menn

Kohlberg sitt arbeid gikk ut på å kartlegge den moralpsykologiske utviklingen fra barn til voksen, og han mente at stadiene representerte individets fremgang på veien mot innsikt i absolutte moralske sannheter. De foreslåtte stadiene bar preg av arbeidet til John Rawls, en filosof som vektlegger rettferdighet som det høyeste gode (3)Reed, T. M. (1987). Developmental moral theory. Ethics, Vol. 97, No. 2 , ss. 441-456..

Rett skal riktignok være rett, men er det ikke mer som former moralske vurderinger? Hvor er omsorgen, empatien og følelsene?

Carol Gilligan, tidligere samarbeidspartner med Kohlberg, har stilt de samme spørsmålene. Hun bet seg merke i hvordan stadie-kriteriene favoriserte menn. Selv om Kohlberg klarte å slå seg til ro med at menn var moralsk overlegne, var ikke dette like rimelig for Gilligan. Hun så et annet mønster, der kjønnsroller legger opp til moralske roller. Det fører så til at menn vektlegger rettferdighet, og kvinner vektlegger omsorg (4)Gilligan, C. (1993). In a different voice: Psychological theory and women’s development. Harvard University Press.. Unge, hvite menn er muligens ikke de mest moralske likevel, når vi ser litt lengre enn Kohlbergs filosofiske preferanser.

Hvor godt tenker vi oss om?

Utover kritikken av de mannssjåvinistiske kriteriene, er det også stilt spørsmål ved hele det fornuftsbaserte rammeverket (5)Haidt, J. (2001). The emotional dog and its rational tail: a social intuitionist approach to moral judgment. Psychological review108(4), 814.. Kohlbergs forsøksdeltagere besvarte de moralske dilemmaene i rolige omgivelser, og med god tid til å tenke seg om. Vi har sjeldent så god tid ellers i hverdagen.

Er det ikke da mulig at moralen styres mer av følelsene enn Kohlberg antok? For å vise dette, har Jonathan Haidt utført en studie med et annerledes dilemma. Uten å gå i dybden kan vi si at han har konstruert en kort historie om Julie og Mark: et søskenpar som begir seg ut på moralsk forsvarlig incest (6)Haidt, J. (2001). The emotional dog and its rational tail: a social intuitionist approach to moral judgment. Psychological review108(4), 814..

Om det faktisk er forsvarlig kan sikkert enda diskuteres, men historien har i det minste tatt høyde for de vanligste motargumentene. Graviditet, relasjonelle vansker og juridisk problematikk blir ugyldige innvendinger; prevensjon, kommunikasjon og fransk lovgivning sørger for dette. Deltagerne står derfor overfor et nytt dilemma: skal de fortsatt fordømme hendelsen, selv om de ikke kan begrunne det rasjonelt?

De fleste gjør nettopp dette, som leder oss til Haidts hovedpoeng: den moralske vurderingen blir tatt umiddelbart, og begrunnelsen er et forsøk på å rasjonalisere den. Magefølelsen vår har sagt ifra, og det blir så fornuftens oppgave å få det til å fremstå som gjennomtenkt (7)Haidt, J. (2001). The emotional dog and its rational tail: a social intuitionist approach to moral judgment. Psychological review108(4), 814.. Og magefølelsen er neppe mer rasjonell enn våre sosiokulturelle normer. Disse har forskjellige varianter, og en av variant i USA er for eksempel «incest er galt» (8)Haidt, J. (2012). The righteous mind: Why good people are divided by politics and religion..

En kan bli fristet til å konkludere med Haidts sosial-intuitive modell, og akseptere at magefølelsen er sjef. Det som føles galt er galt, hvert fall i moralpsykologisk sammenheng. Men Haidt har også fått kritikk, blant annet for å gå i motsatt felle som Kohlberg, ved å utelukke all mulighet for moralsk resonnering (9)Saltzstein, H. D., & Kasachkoff, T. (2004). Haidt’s moral intuitionist theory: A psychological and philosophical critique. Review of General Psychology8(4), ss. 273-282..

Den moralske samtiden

Veien videre blir å finne seg i en salig blanding av fornuft og følelser. Av og til holder det å vise til magefølelsen alene, andre ganger må vi begrunne den på fornuftig vis. Når folk har motstridende magefølelser (f.eks. abort-lovgivning eller kjøttkonsum), blir det nødvendig med velformulerte argumenter for og mot. Det skal litt til før magefølelsen kuer seg, men gode argumenter kan gradvis føre til endring (10)Paxton, J. M., & Greene, J. D. (2010). Moral reasoning: Hints and allegations. Topics in cognitive science2(3), ss. 511-527..

Ole Jacob Madsen har påstått at «… vi har en berøringsangst for moral i dagens kulturelle klima …», der frykten for å bli oppfattet som moralistisk fremfor moralsk gjør at vi unngår tema (11)Madsen, O. J. (2018). Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss?. Universitetsforlaget. 210.. Det er godt mulig Madsen er inne på noe, men berøringsangsten er i så fall blitt trosset når det gjelder saker som klima, abortlovgivning og likestilling. Det diskuteres, debatteres og demonstreres i håp om å endre fremtiden til det bedre. Om det er fornuften eller følelsene som styrer skuta er vel sånn sett ikke så viktig, så lenge vi seiler i riktig retning.

Referanseliste   [ + ]