Med bøker på hjernen

Ida Tøsdal

Skribent

Ida Smiseth

Illustratør

Gode leseropplevelser kan føre til økt empati og brukes som terapi. Men hva skjer i hjernen når du leser kvalitetslitteratur? Og på hvilken måte kan litteraturen endre livet ditt?

Skriftspråket er en ny oppfinnelse evolusjonært sett. Mennesket har hatt muntlig språk i 200 000 år, men skriftspråket har bare eksistert i omtrent 4 000 år. Hjernen har ikke forandret seg noe særlig på denne tiden og vi har ikke medfødte evner for skriftspråk ⁽¹⁾Unni Eikeseth. (2015, 16. mai). Slik endrar lesing hjernen din. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/viten/slik-endrar-lesing-hjernen-din-1.12351814. Når vi lærer å lese medfører det økt aktivitet og spesialisering av språkområdene i hjernen. Videre skjer det en omorganisering i hjernen som gjør at vi får vi tilgang til det muntlige språksystemet gjennom synet ⁽²⁾Unni Eikeseth. (2015, 16. mai). Slik endrar lesing hjernen din. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/viten/slik-endrar-lesing-hjernen-din-1.12351814. Lesehjernens koblinger utvikler seg og er som muskler. De blir sterkere jo mer man leser og lesingen kan automatiseres.

Å lese skjønnlitteratur aktiverer hjernen mer enn å lese for eksempel sakprosa eller populærlitteratur ⁽³⁾Kidd, D. C., & Castano, E. (2013). Reading literary fiction improves theory of mind. Science, 342(6156), 377-380. Kidd og Castano hevder at kvalitetslitteratur påvirker mentaliseringsevnene våres. Det rapporteres om at selv korte perioder med lesing av kvalitetslitteratur ser ut til å gjøre oss bedre til å tolke andre menneskers følelser, og til å sette oss inn i andres perspektiv ⁽⁴⁾Kidd, D. C., & Castano, E. (2013). Reading literary fiction improves theory of mind. Science, 342(6156), 377-380. Hva er kvalitetslitteratur? Det er utfordrende å avgjøre hva som er kvalitetslitteratur, men for å studere effektene av å lese skjønnlitteratur valgte forskerne tekster av prisbelønte eller kanoniske forfattere ⁽⁵⁾Kidd, D. C., & Castano, E. (2013). Reading literary fiction improves theory of mind. Science, 342(6156), 377-380. 

Bøker gjør oss mer empatiske

Å lese skjønnlitteratur forbedrer vår mentaliseringsevne ⁽⁶⁾Kidd, D. C., & Castano, E. (2013). Reading literary fiction improves theory of mind. Science, 342(6156), 377-380. Theory of mind, eller mentalisering på norsk, innebærer vår evne til å forstå, sette seg inn i og forutse andre menneskers – og dermed egne – tanker, følelser, motiver, behov og reaksjoner ⁽⁷⁾Stokke, R.S (2014). ‘Men han har forskjellig farge på øynene.’ Om barns møte med litteratur i skolen sett i lys av teori om mentalisering og Theory of Mind. Norsklæreren, 4, 42-56.

Mentalisering som begrep ligger nær det mer kjente begrepet empati. Der evne til mentalisering er en evne som først og fremst handler om forståelse av en selv og andre, handler empati i større grad om hvordan vi anvender mentaliseringsevnene affektivt i møte med andre mennesker. For at vi skal fungere i felleskap med andre og være prososiale mennesker, er vi avhengige av å forstå menneskene rundt oss – hvordan de føler og tenker, og årsakene til at de oppfører seg slik de gjør. En slik forståelse utvikler mennesker i vekslende grad ⁽⁸⁾Stokke, R.S (2014). ‘Men han har forskjellig farge på øynene.’ Om barns møte med litteratur i skolen sett i lys av teori om mentalisering og Theory of Mind. Norsklæreren, 4, 42-56. 

Noen forskere mener at vi «øver hjernen» på empati når vi leser ⁽⁹⁾Tamir, D., Bricker, B.A, Dodell-Feder, D., Mitchell, J.P. (2015). Reading fiction and reading minds: The role of simulation in the default network. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 11(2), 215–224.. fMRI-studier som ser på hvordan hjernen reagerer når vi leser, har vist at skjønnlitteratur kan aktivere de samme delene av hjernen som vi bruker til sosial kognisjon og emosjoner. Vi bruker altså de samme delene av hjernen til å lese bøker, som vi bruker til å føle og til å forstå andre mennesker. 

Simulation theory er en teori for utviklingen av theory of mind, og i denne tradisjonen er litteraturen det sentrale studieobjektet. Man søker å forklare hvordan hjernen danner seg forestillinger om den andres mentale tilstand ved å simulere det individet observerer. Menneskers litteraturmøte kan beskrives som arbeid med mentalisering; en utforsking av evnen til å forstå, sette seg inn i og forutse andre menneskers (her: karakterenes) følelser ⁽¹⁰⁾Stokke, R.S (2014). ‘Men han har forskjellig farge på øynene.’ Om barns møte med litteratur i skolen sett i lys av teori om mentalisering og Theory of Mind. Norsklæreren, 4, 42-56.

Funn fra studier kan tyde på at når man leser om en handling som en karakter utfører, vil de samme områdene som kreves for å utføre disse handlingene, også aktiveres i hjernen ⁽¹¹⁾Drangeid, M. (2014). Litterær analyse og undervisning (1. utgave). Oslo: Gyldendal.. Simulation theory er særlig interessant med tanke på lesing og er støttet opp av oppdagelsen av de så kalte «speilnevronene». Speilnevroner er en gruppe celler relatert til visse empatiske, sosiale og imitative atferder. Speilnevronets mål er å reflektere aktiviteten vi observerer, men funn tyder på at hjernen ikke er så god på å skille mellom hva du har observert og det du har lest om. Hjernen vår oppfører seg på samme måte når vi forestiller oss en historie og når vi virkelig opplever den ⁽¹²⁾Niels Ebdrup. (2013, 23. november). Bakgrunn: hjernen som maskin. Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/bakgrunn-hjernen-psykologi/bakgrunn-hjernen-som-maskin/742933.

Lesing forandrer liv

Skjønnlitteratur bidrar ikke bare til å gjøre oss til mer empatiske og prososiale mennesker, men vi kan selv bli dypt forandret i møte med litterære verk. En leseropplevelse vil alltid være personlig og knyttet til erfaringer og humør. Hvordan den påvirker deg varierer, men finner du riktig bok på riktig tidspunkt kan litteraturen forandre liv ⁽¹³⁾Tangerås, T. M. (2018). “How literature changed my life”: A hermeneutically oriented narrative inquiry into transformative experiences of reading imaginative literature. (Doktoravhandling). Oslo: Oslo Metropolitan University.

Forskning på de følelsesmessige aspekter ved lesing gjennom kvalitative intervjuer, har vist at lesing kan bidra til å forandre liv ⁽¹⁴⁾Tangerås, T. M. (2018). “How literature changed my life”: A hermeneutically oriented narrative inquiry into transformative experiences of reading imaginative literature.(Doktoravhandling). Oslo: Oslo Metropolitan University. I en doktorgrad fra 2018 tyder resultatene på at leseropplevelsene kan ha en terapeutisk virkning, hvis vi forstår terapi ikke bare som å skulle reparere noe som er skadet, men som å skape vekst, større indre erfaringsrom og språk for følelsene. I skjønnlitteraturen kan en finne gjenkjennbare mønstre fra ens eget liv. For eksempel leste en av personene i studien «Elskeren» av Marguerite Duras og forsonet seg med tapet av kjæresten. 

Bøker som terapi 

Lesing av skjønnlitteratur kan oppleves som livsendrende og forløsende ved ulike livskriser ⁽¹⁵⁾Tangerås, T. M. (2018). “How literature changed my life”: A hermeneutically oriented narrative inquiry into transformative experiences of reading imaginative literature.(Doktoravhandling). Oslo: Oslo Metropolitan University. En livskrise er en overveldende stressituasjon en person utsettes for, hvor de vanlige mestringsstrategiene ikke er tilstrekkelige til å takle stresset ⁽¹⁶⁾Bergerud, T., Møller, P., Larsen, F., Veenstra M., Ruud, T. (2009) Krisepost ved distriktspsykiatrisk senter reduserer ikke akuttinnleggelser i sykehus. Tidsskrift Norsk Legeforening, 19, 1973–1976. 

Hva er det med litteraturen som virker så sterkt på oss? Det har blitt argumentert for seks universelle livskriser som mennesker på et tidspunkt må forholde seg til: tapserfaring, konflikt, identitetskrise, tilknytningskrise, eksistensiell krise og tap av livsglede. Det viser seg at litteraturen kan virke som en respons på krisene og hjelper oss til å finne mening, måter å navigere på og mestre situasjonen ⁽¹⁷⁾Tangerås, T. M. (2018). “How literature changed my life”: A hermeneutically oriented narrative inquiry into transformative experiences of reading imaginative literature. (Doktoravhandling). Oslo: Oslo Metropolitan University.

Forskningen kan kaste lys på hvordan vi kan skape livsendrende møter gjennom lesepraksis i grupper. Både på skoler, men også i helsevesenet eller fengsler. Det gir oss dessuten et utvidet affektivt språk til å snakke om de følelsesmessige aspektene ved lesingen for selvet ⁽¹⁸⁾Tangerås, T. M. (2018). “How literature changed my life”: A hermeneutically oriented narrative inquiry into transformative experiences of reading imaginative literature. (Doktoravhandling). Oslo: Oslo Metropolitan University. 

At god litteratur beveger noe i oss er det ikke vanskelig å overbevise en bokelsker om. Det skal imidlertid mye til for at noe virkelig forandrer et liv, enten det er å endre handlinger, livsanskuelse eller vaner. Likevel er det noe tiltalende ved det å høre om leseropplevelser så sterke at en har fått forandret sitt syn på seg selv eller en situasjon en befinner seg i. Er det ikke det vi alle håper å finne når vi plukker opp en bok, klar for å tas med inn i et nytt univers? Håpet om å finne den riktige boken? Håpet om å kjenne at lesingen forandrer noe i deg?