I mai er det duket for det som antakeligvis er historiens første dekanvalg ved Det psykologiske fakultet på UiB. At en sittende dekan utfordres, er svært uvanlig. Nå kjemper Jarle Eid og Bente Wold om roret på fakultetet.
To varme håndtrykk møter meg i det jeg kommer inn på Jarle Eids kontor. De siste seks og et halvt årene er det han som har vært dekan, og han ønsker nå å ha vervet i fire nye.
– Hva er motivasjonen din til å fortsette i stillingen?
– Jeg har tenkt at det er så mange store og viktige saker som vi er i gang å arbeide med på fakultetet, saker jeg har lyst til å være med å ta videre. For det er jo sånn på universiteter at det tar lang tid fra vi begynner å planlegge en sak til at vi ser at det faktisk blir en realitet, sier Eid og bruker arbeidet med det nye studentlokalet Kurerbar som eksempel.
– Vi har et motto: «Kontinuitet, fornyelse og faglig bredde», fortsetter han.
Mens Eid med sin dekanerfaring representerer kontinuitet, skal Åsa Hammar og Helene Marie Kjærgård Eide, som han har med seg i kandidaturet, representere fornyelse. Hammar er professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi og stiller som prodekankandidat for forskning. Kjærgård Eide er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, og vil bli ny prodekan for utdanning.
– Mangfoldet vårt er en styrke, mener Eid.
Flere ledere
Stortinget har de siste årene økt satsingen på universitetsundervisning. Kandidaturet har også sine visjoner for framtiden til fakultetets studier, og møter valget med konkrete planer som de mener vil øke undervisnings- og studiekvaliteten.
– Vi ønsker å styrke lederskapet. I tillegg til at Kjærgård Eide, som har mye pedagogikkerfaring, er med oss på laget, ønsker vi å utvide dekanatet med en visedekan for profesjonsutdanningen, forteller Hammar, som blant annet viser til at dette vil innebære tettere oppfølging av profesjonsstudenter.
Styrking av studieprogrammene spesialpedagogikk og logopedi står også på agendaen. Spesialpedagogikk, som nå er et bachelorprogram, ønsker kandidaturet å videreutvikle og eventuelt lage mastergradsprogram av. Logopedutdanningen skal også satses på, da gjennom å gjøre den femårig og gi utdanningen en beskyttet yrkestittel.
– Å ikke velge er også et valg
I fjor vedtok universitetsledelsen å opprette et helsecampus på Årstadvollen – hit er det planlagt at blant annet Institutt for klinisk psykologi skal flyttes til. Et splittet fagmiljø og mindre areal, er bekymringer studenter tidligere har uttrykt.
Fakultetsledelsen har også blitt kritisert for dårlig informasjonsflyt, med klager både fra ansatte og studenter om liten mulighet til medvirkning.
– Vi kan alltid bli bedre. Men studentene har valgt en studentrepresentant, og vi har etablert en lokal brukergruppe. Arkitektene har svart på behovene som er meldt inn fra instituttene. Og når vi kom langt nok i prosessen, har også studentene blitt involvert, forteller Eid
– Prosessene er også transparente, tilføyer Hammar og sikter til nettsider og e-poster som informerer om helsecampusen. Tverrfaglig samarbeid, der ulike helsefagarbeidere studerer sammen, mener hun er et viktig argument for flyttingen.
Eid presiserer at han ofte tenker på hva som kunne ha blitt gjort bedre. Her mener han mangfoldet i kandidaturet kan spille en viktig rolle i framtiden.
– Åsa kan utfordre meg, jeg kan utfordre Helene – alle kan utfordre hverandre. Vi må se etter muligheter og være oppmerksom på om noen andre har en bedre idé.
– Til syvende og sist må man også gjøre noen veivalg, av og til må man ta aktive valg uten å vite nøyaktig på forhånd hvordan prosessen ender. Det er noe som heter «Det å ikke å velge er også et valg», sier Eid.
Samfunnet skal bane vei
Hammar er klar for å gå inn i prodekanrollen for forskning, og vil på veien videre rette blikket mot samfunnet:
– Vi har lyst til å være best, ligge i front for samfunnets behov. Landskapet innenfor forskning har endret seg mye de siste årene. Forskere må samarbeide mer på tvers av disipliner og landegrenser. Min rolle som prodekan vil være å kjenne til hva som skjer. Vi må aktivt tilpasse oss samfunnet som stiller høye krav, mener hun.
Hammar vil også vie oppmerksomhet til oppfølging av nyansatte og øking av studentstipendordningen, der studenter får mulighet til å forske på deltid eller heltid i løpet av studieløpet.
Dobbelkompetansestipend, som går ut på at psykologer skal kunne spesialisere seg og ta doktorgrad samtidig, er det sittende dekanatet allerede i gang å arbeide med. For øyeblikket er det forbeholdt spesialhelsetjenesten, men at kommuneansatte skal ha muligheten, ønsker kandidaturet å jobbe videre med for å kunne tilby.
Ny MR-maskin?
– Dersom det ble gitt 100 millioner til fakultetet, som ikke var øremerkede, hva ville dere gjort?
– Fortsette å styrke studieprogrammene, lage flere mentorordninger og tilsette flere ansatte. I tillegg tilby flere utenlandsopphold, etablere forskerlinjer og flere stipendiatstillinger. Også er det sikkert noen som ønsker seg en ny MR-maskin, men da hadde vi jo brukt opp alt, smiler Eid.
– Og la fagmiljøene komme opp med hva de vil gjøre, tilføyer Hammar.
Bente Wold, som stiller til valg mot Eid, legger også vekt på medbestemmelse, og mener tillit er et nøkkelord. Følg med på Katarsis for å få med deg intervjuet med henne og prodekankandidat Gro Mjeldel Sandal.