Kurerer angst på fire dager

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Bjarne Hansen og Gerd Kvale. Foto: Håkon Nævdal
Bjarne Hansen og Gerd Kvale. Foto: Anneli Martinsen

OCD-teamet er kåret til «årets nyvinning» av Psykologiforbundet for sin komprimerte og nytenkende behandlingstilnærming på angst- og tvangslidelser. Katarsis møtte teamets leder Gerd Kvale og hennes nærmeste samarbeidspartner Bjarne Hansen.

Håkon Nævdal
Skribent

Dette er ikke en radikal behandlingsmetode, forteller Gerd Kvale, professor ved Det psykologiske fakultet.

Bjarne Hansen, postdoktor, utdyper:

– Den typen oppgaver vi driver med har man holdt på med siden 60-tallet. Det er «business as usual», på et vis.

Metoden de sikter til kalles eksponering, og går ut på å endre måten en forholder seg til angst gjennom å utløse det som vekker ubehaget, uten å regulere det ned. På denne måten får en ikke bare nye erfaringer og innsikt, men også økt evne til å regulere vonde og vanskelige følelser på en fleksibel måte.

– Personer med angstlidelse vet veldig ofte hva som er problemet. De mangler sjelden innsikt i hva som låser dem og hvorfor dette skjer. Ofte kjenner de på følelser av utilstrekkelighet og skam, fordi de ikke klarer å hanskes med de lammende følelsene i situasjoner som de er klar over at «egentlig» ikke er så farlig. Angst er svært ubehagelig, og en vesentlig del av ubehaget er rettet mot det å unngå situasjonen og redusere de vonde følelsene. Det er nettopp denne unngåelsen, og en mer eller mindre subtil reduksjon av ubehaget, som holder angsten ved like, forklarer Kvale.

Må skreddersys

Angstbehandling gjennom eksponering innebærer altså å fremprovosere angsten ved å oppsøke de situasjonene eller objektene som angsten er knyttet til, da ved å ta pasienter med ut fra terapirommet og inn i hverdagen. Således legger man til rette for at pasienten kan bryte de innarbeidede og oftest automatiserte angstdempende handlings- og tankemønstrene. Det er enkle prinsipper, men det er svært krevende for både pasient og behandler.

– Forutsetningen for at behandlingen skal virke, er at den skreddersys. Det innebærer at behandling oftest utspiller seg i en stor bredde av situasjoner, og vi kombinerer eksponeringene med det vanlige hverdagsliv, utenfor klinikken. Det er der det utspiller seg, utdyper Kvale.

– Angstlidelse er per definisjon en XXL-reaksjon i forhold til reell fare. Mens pasienten fokuserer på å dempe angsten, legger vi til rette for at han eller hun kan få erfare at nøkkelen til endring ligger i å ikke skulle ta kontroll over den emosjonelle reaksjonen, forklarer hun videre.

Komprimering av behandlingen

OCD-teamets eksponeringsteknikker er metoder som er godt dokumentert og allerede nedfelt i nasjonale retningslinjer for behandling av angst. Det som imidlertid er nytt i deres metode er det korte tidsaspektet. I stedet for ukes- og månedsperspektivet som er vanlig i tradisjonell angstbehandling, heter det at OCD-teamet kan kurere angst på 4 dager. Der tradisjonell behandling baserer seg på enkelttimer, benytter teamet seg av hele arbeidsdager som de tilbringer sammen med pasienten. På denne måten får pasientene mulighet til å lære på en veldig komprimert måte.

– Men det er imidlertid ikke sånn at vi bare har kortet ned på tid og gjort det svært intensivt i en kort periode. Det er ikke sånn at vi skrur opp ubehaget og får lik effekt på kortere tid. Det er ingen ting som tilsier at det er mer ubehagelig å gjennomføre det på 4 dager, presiserer Hansen. Kvale fortsetter:

– Det er egentlig emosjonsregulering vi holder på med, regulering av vonde og vanskelige følelser. Vi hjelper pasientene med å forholde seg til følelsene sine på en annen måte.

Krevde frie tøyler

Bakgrunnen for OCD-klinikken er at Kvale ønsket å bruke to års tildelt forskningstermin til å bygge opp en klinikk som kombinerte kunnskapsbasert behandling med kvalitetsutvikling og forskning innenfor rammen av spesialisthelsetjenesten. Helse Bergen tok i mot tilbudet, samtidig som de la til to ekstra år, og dermed var et fireårig prosjekt etablert.

– Innledningsvis var jeg helt tydelig på at det som ville være førende for klinikken var kunnskap, og ikke foreliggende strukturelle rammer. Det er lite som tilsier at det er optimalt å gi angstbehandling på 45 minutters sesjoner én gang i uken. Skulle jeg først gjøre denne jobben, ville jeg har frie tøyler til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap. Helse Bergen viste en forbilledlig ledelsesforankret åpenhet, og dermed kunne vi starte opp, forteller Kvale.

Kvale var på jakt etter de beste samarbeidspartnerne. Samarbeidet med Hansen startet med at hun hørte en forelesning av han om OCD:

– Jeg tok kontakt med ham et drøyt halvår senere, og vi oppdaget ganske raskt at begge hadde både erfaring, tanker og kunnskap som tilsa at vi kunne klare å gjøre behandlingen på en mer optimal måte, forteller Kvale.

Det har hele tiden vært et mål å etablere et fagmiljø heller enn å basere seg på en og en kompetent terapeut. Kvale har idag ansvaret for vesentlige deler av undervisningen i angstlidelser på psykologstudiet ved Universitetet i Bergen, og mye av denne undervisningen foregår på OCD-klinikken. I tillegg er i underkant av 10 studenter ansatt som assistenter.

En pragmatisk tilnærming

Tradisjoner som kognitiv terapi og tradisjonell adferdsterapi har vært rådende modeller i forståelse av angst, men hvert av rammeverkene har også sine begrensninger. Om en har et altfor dogmatisk forhold til teori, kan det gjøre at behandlingsmetodene ikke blir så gode som de kunne ha vært. Hansen og Kvale tror på en mer pragmatisk forankring til teorien:

– Mye av forskning og fagutvikling handler om å bekrefte en teori som en på mange måter er en del av. Det blir ofte sånn når man tilhører bestemte skoleretninger. Vi har tillatt oss å fristille oss fra en del av disse teoretiske bindingene, og har i stedet gått litt på kryss og tvers i henhold til hva som viser seg å fungere best, opplyser Hansen.

Denne tilnærmingen har vist seg å være fruktbar. Nylig har Kvale og hennes team fått tildelt over 12 millioner kroner i forskningsmidler til en ny studie på virkningen av et antibiotikum på den typen angstpasienter som er vanskelige å behandle. Studien har en klar forankring i basalforskningen, og kan defor karakteriseres som translasjonsforskning – translasjonen fra basalkunnskap til klinisk kunnskap.

Mot slutten av intervjuet uttrykker Kvale det som kanskje kan regnes som den viktigste ingrediensen i OCD-teamets suksesshistorie, og det som kan se ut til å være det viktigste budskapet vi kan ta med oss fra klinikertospannet:

– Jeg er opptatt av det som virker. Og hvis det ikke virker, må vi korrigere oss.

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.