Neste år er det 60 år siden utgivelsen av Erich Fromms Om kjærlighet, men tematikken er evig aktuell. Stipendiat Aslak Hjeltnes forteller om sitt forhold til boken, og avslører betydningen den har hatt for hans eget livsvalg.
Daniel Gunstveit har skrevet at studentene bør søke til skjønnlitteratur utenfor pensum, og fulgte dermed Geir Gulliksens oppfordring i Tidsskriftet til Norsk Psykologforening om å se til skjønnlitteraturen, et synspunkt vi intervjuet han om i høst. Det finnes også flere faglitterære skatter utenfor pensum, skal vi tro Aslak Hjeltnes. Han er stipendiat ved institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, tidligere Katarsis-skribent og foreleser i blant annet kvalitativ metode på profesjonsstudiet.
De store spørsmålene
En av bøkene Hjeltnes anbefaler i sine forelesninger, er The Art of Loving eller Om kjærlighet på norsk, skrevet av Erich Fromm. Boken ble utgitt i 1956 og har siden solgt i 25 millioner eksemplarer. Innholdet går langt utover hva tittelen tilsier. Det er ikke en selvhjelpsbok om hvordan man skal elske – den går dypere enn som så.
– Boken viser at psykologifaget kan hjelpe oss til å gå inn i de store spørsmålene i livet; om kjærligheten, meningen med livet, hvordan vi bør leve. Ting som man kanskje tenker på særlig tidlig i livet, men også når det kommer kriser eller erfaringer som fører en litt ut av hverdagen, utdyper Hjeltnes.
Boken har betydd mye for Hjeltnes på det personlige plan.
– Jeg sto ved et veiskille for hvor jeg ville gå i livet. Ville jeg studere litteratur, filosofi eller psykologi? Jeg så den i bokhyllen til en kamerat på videregående, kjøpte og leste den selv, og det var da jeg bestemte meg for å bli psykolog, forteller han.
Erich Fromm var sosiolog, psykoanalytiker og politisk aktivist, født år 1900 i Tyskland. Han var jøde og flyktet på 30-tallet til USA som følge av nazistenes maktovertakelse. Han var en av mange psykologer som stilte spørsmål ved menneskelig aggresjon og grusomhet i kjølvannet av 2. verdenskrig, men skiller seg ut blant dem.
– Han var en stor public intellectual, som det heter. Psykologer er gjerne snevret inn på ett fagfelt, men Fromm skrev om de store spørsmålene. Han var både kliniker og hadde et stort samfunnsoverblikk. Veldig lite fagidiot, mener Hjeltnes.
Evnen til å elske
Fromm var en del av Frankfurterskolen (senere ensbetydende med kritisk teori), regnes som en pioner innen interpersonlig psykoanalyse, og var en av Amnesty Internationals grunnleggere. Han skrev flere bøker, der Om kjærlighet regnes som en av de mest populære. Her vier Fromm plass til det han kaller ”svaret på menneskets livsproblem” (s. 15).
Boken inneholder redegjørelser av Fromms syn på kjærligheten, hvordan den påvirkes av samfunnet og hvordan den bør praktiseres. I hans teori om mennesket skinner humanismen igjennom, da Fromm betegner kjærligheten som evnen til å ha omsorg, ansvar, respekt og innsikt i en annen person. Det er en forutsetning for og en konsekvens av å ha kjærlighet til alle mennesker, og seg selv. I følge Fromm er en moden kjærlighet mellom to personer genuin og skapende. Ved å være en aktiv heller enn en passiv mottaker av kjærligheten, kan mennesket bli fritt, lykkelig, og realisere seg selv.
Gjennom min aktive kjærlighet, ved å gi meg selv, idet jeg trenger inn i den annens vesen, finner jeg meg selv, oppdager jeg meg selv – oss begge – oppdager jeg mennesket… (s. 38)
Teorien er eksistensialistisk på flere måter, for eksempel springer kjærlighet ut fra et grunnleggende behov om å unnslippe ensomhetens fengsel. Kjærligheten er således løsningen på menneskets opplevelse av atskilthet. Fromm hevder at menneskets bevissthet om døden, isolasjonen fra andre og mangelen på kontroll over naturen og samfunnets krefter, kan føre til angst. Han nevner flere former for patologisk kjærlighet, der angsten har blitt taklet på uheldige måter.
Infantil kjærlighet følger dette prinsipp: ”Jeg elsker fordi jeg blir elsket.” Moden kjærlighet følger dette prinsipp: ”Jeg blir elsket fordi jeg elsker.” Umoden kjærlighet sier: ”Jeg elsker deg fordi jeg trenger deg.” Moden kjærlighet sier: ”Jeg trenger deg fordi jeg elsker deg.” (s. 47)
Samfunnets innvirkning
Fromms teorier var tidlig påvirket av Det gamle testamentet, Freud og Marx, og senere av buddhismen. Dette førte til en helt egen syntese. Samfunnskritikken gjennomsyrer Fromms tekster, og i Om kjærlighet hevder han at det moderne samfunnet fører til kjærlighetens oppløsning.
I vår tid forkynnes dette avindividualiserte likhetsideal fordi tiden har bruk for menneskelige atomer, som alle er akkurat like, så de kan funksjonere glatt og knirkefritt i et masse-aggregat – stadig like villige til å adlyde ordre, mens de samtidig alle er overbevist om at de gjør hva de selv ønsker og vil. (s. 23)
I forbrukssamfunnet har mennesker blitt forvandlet til bytte-objekter, og ”tiltrekkende betyr i alminnelighet en vakker bukett av de egenskaper som er populære og efterspurt på det sosiale personlighetsmarked” (s. 11). Denne byttehandelen av personlighetspakker vil i følge Fromm føre til uekte kjærlighet, for eksempel i et ”teamwork”-forhold, der partene ”behandler hverandre høflig og forsøker å få det hele til å gli best mulig” (s. 91).
Man har dannet seg en tomannsallianse mot verden og innbiller seg at denne egoisme à deux er det samme som kjærlighet og intimitet. (s. 91)
Dagsaktuelle tema
Vi leser rapporter om økt ensomhet og depresjon hos unge, høye skilsmissetall og teorier om en narsissistisk epidemi. Fromm hevder at den som er selvisk, mangler evnen til å elske andre og klarer heller ikke å elske seg selv, noe som kan føre til tomhet og frustrasjon. Selv om boken ble skrevet for snart 60 år siden, virker Fromms samfunnskritikk i dette henseende aktuell som aldri før. Og det bringer oss tilbake til Det psykologiske fakultet i år 2015.
– Hva skjer med kjærligheten i vår egen tid? Har vi blitt så materialistiske at vi har glemt hva det vil si å elske? Eller er det omvendt, at vi har så sterke og idealiserte forestillinger om den store kjærligheten at vi har mistet troen på menneskene som vi faktisk kan oppleve den sammen med? spør Hjeltnes.
Fromms teorier om mennesket og kjærligheten har blitt kritisert for å være utopiske. I følge Hjeltnes skrev Fromm boken i en lykkelig periode, da han var på vei inn i sitt tredje ekteskap, og sannsynligvis opplevde å endelig mestre kjærligheten. Boken treffer nok spesielt personer i en lignende situasjon, for andre kan den kanskje virke formanende. Utopi eller ei, boken er fortsatt populær, og virker for mange både treffende og inspirerende.
– Freud går jo inn og ut av moten på en måte, men folk leser fortsatt den boken der i dag. Det som er spennende med Fromm, er det at han skrev bøker som treffer folk. Han er flink til å spissformulere; kjærligheten er løsningen på livets problemer, sier Hjeltnes.
Viktig del av terapeutyrket
Stipendiaten gir Fromm en del av æren for å lokke han inn i psykologien. I psykologyrket blir de filosofiske spørsmålene gjort mer konkret, mener Hjeltnes, og han virker fornøyd med valget han tok ved veiskillet.
– Går du inn i psykologien, så kan du drive med eksistensielle spørsmål på så utrolig mange plan, da. Og man får likevel en jobb og et praktisk yrke av det. Poenget er at de store spørsmålene er der i psykologien også, hvis man bare leter litt, mener han.
I den rike arven utenfor pensum, som Hjeltnes kaller den, finnes det flere lokkeduer til studiet, blant annet Rollo May og Yalom. Det er lite undervisning i humanistisk psykologi på profesjonsstudiet, men Hjeltnes mener det kanskje må være sånn, i og med at studiets faglige bredde til sammen gir en god allmenndannelse.
– Psykologi er et naturvitenskapelig fag, et samfunnsvitenskapelig fag, og et humanistisk fag. Det er nettopp denne bredden man mister ved kun å studere filosofi, sosiologi, eller gå på legestudiet, hevder Hjeltnes.
Samtidig legger han vekt på at den personlige veksten er en viktig del av terapeutyrket, og peker på at det finnes mange inspirasjonskilder der ute, for den som er villig til å stikke hodet ut av pensum.
– På det praktiske og det personlige planet, skjer det jo veldig mye modning i løpet av studieårene, og det er jo den biten vi bruker mest når vi går ut i jobb. Det er noe med det å se ting i perspektiv.