Julen nærmer seg. Sannsynligvis lengter du etter å lese noe annet enn de 4000 sidene emneansvarlig satte som anbefalt litteratur. Eller kanskje leter du etter den perfekte julegaven? Redaksjonen anbefaler et spekter av bøker og vi garanterer at du vil finne noe du vil like.
Den mørkeste hemmeligheten – anbefalt av Nanna Skram
Hvis du vil gå dypt inn i et dysfunksjonelt samspill i en vennegjeng, er dette boken for deg. Det er imidlertid ikke hvilken som helst vennegjeng du møter i “Den hemmelige historien”, men snarere en eksklusiv vennegjeng. Vennegjengen utforsker seg selv og sine evner i verden blant annet gjennom studiet av gresk. Forfatter Donna Tartt plasserer leseren i det koselige universitetsmiljøet i Vermont, men som ethvert psykologisk eller gresk drama, har vakre omgivelser en uhyggelig bakside. Ved ankomsten av en ny karakter inn i gruppedynamikken, oppstår en ubalanse så krevende at til og med greskprofessoren blir uvel. Blant vennegjengen resulterer dette i den mørkeste hemmeligheten de noensinne må bære, og konsekvensene av dette blir vanskelige å håndtere.
Dyreaktivisme og voldtekt hånd i hånd – anbefalt av Andrea Melheim Mork
I boken «Dyrene i Afrika», møtes fem enkeltpersoner ved en tilfeldighet på et foredrag om dyreetikk. På nettopp dette foredraget og gjennom en radikaliseringsprosess skapes det en aksept for å gjøre drømmer om til virkelighet. Felles for de fem enkeltpersonene er at de alle har et ubehagelig begjær om å ha seksuell omgang med dyr, eller å skjende dyr. Sammen rettferdiggjør de skjendingen av dyr i et bærekraftig øyemed: Det er bedre å ha seksuell omgang med dyrene enn å spise dem. Med denne innstillingen i bagasjen, reiser de fem enkeltpersonene sammen til Afrika for å redde verden, men ikke uten at en rekke utfordringer oppstår. Erlend Loe serverer en fantastisk roman om vennskap og ekstremisme, og sikrer leseren en emosjonell reise krydret med drøy humor fra første side.
“Big Pharma” sitt verste selskap? – anbefalt av Julius Arneberg
«Empire of Pain» handler om en av verdens rikeste familier. Patrick Radden Keefe undersøker hvordan en mellomstor familiebedrift ble til et legemiddel-imperium som gjorde familien Sackler rik på både penger og innflytelse. Riktignok er det ikke rikdommen i seg selv som er interessant, men hvor den kom fra. Fire av fem heroinavhengige i USA startet med opioider på resept, hvor brorparten startet med sacklerfamiliens blockbuster-smertestillende, OxyContin. Milliardene familien tjente på avhengighet og overdoser, brukte de på å kjøpe seg innflytelse i verdens ypperste universiteter og museer. Etter hvert som historien nærmer seg nåtiden blir den til et rettsalsdrama: har familien skyld i tapet av hundretusener av fedre, mødre, brødre, og søstre?
«Empire of Pain» er full av levende skildringer av en familie med mange motsetninger: det er grådighet og giverglede, publisitetsjag og hemmelighold, og medisiner som tar livet av deg. Ellers er boken mesterlig skrevet og gravejournalistikken er så grundig at det noen ganger er vanskelig å tro. Ofte satt jeg med en følelse som befinner seg et sted mellom fascinasjon, ærefrykt, og lett irritasjon over at noen kan være så dyktige.
Om familie, fremtid og bier – anbefalt av Ada Vestengen
Boken «Bienes historie» av Maja Lunde er en norsk debutroman som skildrer viktigheten til biene gjennom ulike tidsepoker. Med tre parallelle historier i ulike land får man innblikk i menneskets forhold til bier, i 1852, i 2007 og i det fremtidige 2098. Bienes bidrag til et sunt økosystem fortelles gjennom både hjerteskjærende og rørende skildringer av ulike familieliv og de kompliserte forholdene mellom karakterene. Vekslingen mellom de ulike historiene gir leseren muligheten til å se både bier og familie fra ulike perspektiv. Historien unngår dermed å være belærende eller prekende, men heller fokusere på det medmenneskelige i oss og på hvor avhengige menneskeheten er av naturen. Boken kan lett slukes på en dag eller to, og kan inspirere deg til å plukke opp birøkterdrakten selv.
Urgamle naturkrefter lytter på alle, én gutt lytter tilbake – anbefalt av Ragnhild Løkling
«Lanny», en bok skrevet av Max Porter, handler om en gammel britisk landsby. Nesten alle familiene som bor der, har bodd der i flere generasjoner; alle like eksentriske som landsbyen selv. I tillegg til menneskene, bor det et vesen ved navn Dead Papa Toothwort i den lille byen. Han lever utenom tid, hører alt, og er naturen selv. Men ingen hører ham lenger, noe menneskene gjorde før i tiden. Ingen, unntatt Lanny, den lille nysgjerrige gutten i familien som nettopp har flyttet til landsbyen. Gutten som hele landsbyen umiddelbart blir glad i, som har en egen evne forsvinne for sin mor, og som finner en ny venn i Pete, den gamle kunstneren i byen. Alt i alt beskrives en idyllisk scene, inntil Lanny ikke lenger bare forsvinner for sin mor, men for alle. Hele landsbyen dras opp etter roten, ingen er utenom mistanke, men hvem kunne ville gjøre noe vondt mot en så høyt elsket gutt?
Ikke bare er «Lanny» en fengslende historie, men måten Porter skriver, drar leseren visuelt inn i handlingen med setninger formet som vind og blader som blåses forbi på sidene, og egne sider dedikert til en stjernehimmel fylt av tanker. Man leser ikke denne boken; den formes rundt deg som et panoramabilde og utspiller seg foran deg som en dagdrøm i fire dimensjoner.
En litterær tilintetgjørelse – anbefalt av Hanna Kristin Lundby
«Samtykket», av Vanessa Springora smeller hardere enn noen annen bok i 2021. På kun 175 sider kaster Springoras memoarbok leseren ut i en iskald overgrepshistorie som ryster den franske kultureliten. Hun maler et bekmørkt bilde av det franske samfunnet generelt og litteraturbransjen spesielt. Et forvridd og destruktivt tankesett blir stilt til svars og Springora raser med kald kompromissløshet. Mannen som blir anklaget, har rømt landet og etterforskes for å ha innledet seksuelle relasjoner til en rekke mindreårige.
Springora skriver kjølig, hardt og følelsesløst om sitt forhold til G, som ble innledet da hun var 14 år og han 49. Samtidig får leseren oppleve hvordan hennes mor, venner og resten av samfunnet lukker øyene. Er hun egentlig bare heldig, fordi nettopp hun er den utvalgte? Forfatteren beskriver sylskarpt sin lengsel etter omsorg og trygghet, sammen med en altoppslukende tomhet som er i ferd med å fortære henne. Hvorfor fikk G holde på, og hvem var det egentlig som ble tilintetgjort?