Kan huleboere ha vært mer intelligente enn det urbaniserte mennesket?

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

 

Illustrasjon: Ingvild Döderlein Åsebø.
Illustrasjon: Ingvild Döderlein Åsebø.

Hvor intelligent var egentlig steinaldermennesket for 100.000 år siden? Sannsynligvis akkurat like intelligent som vi er i dag, i følge arkeolog og psykolog Torill Christine Lindstrøm.

Håkon Nævdal
Skribent

Det er åpenbare forskjeller mellom dagens moderne menneske og steinaldermennesket med hensyn til teknologisk nivå. Steinaldermennesket brukte steinredskaper, levde fra hånd til munn, hadde i liten grad medisinsk kunnskap, og flyttet seg hovedsakelig til fots. Deres beskjedne livsførsel synes å blekne i forhold til vår tids milepæler: Vi har spaltet atomet, vært på månen, og klonet sauer. Det er derfor nærliggende å anta at steinaldermennesket var mindre intelligente enn oss. Men, er det nødvendigvis slik?

Natur og kultur er utvilsomt forbundet hva gjelder forklaringer på menneskelig evne og intelligens. «Intelligens» er uansett et problematisk begrep, i følge Torill Christine Lindstrøm, arkeolog og psykolog, ved institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen. Det nevrologiske apparatet er en forutsetning for alle former for intelligens. Samtidig er en stor porsjon av det som inngår i begrepet intelligens både kulturspesifikt og læringsspesifikt. Utfordringen ligger i å skille disse to fra hverandre for å forstå våre forgjengeres faktiske evner.

Menneskearten Homo sapiens sapiens, som vi selv er utgaver av, oppstod i Afrika for rundt 100.000 år siden. Det betyr at vi i dag er tilnærmet nevrologisk identiske med våre 100.000 år gamle stamforeldre. Arkeologiske funn fra disse tidlige menneskene viser tegn på estetikk, kreativitet og avansert bearbeidelse av materialer. Om det ikke har med anatomi å gjøre, hva er det da som utgjør forskjellen mellom dagens menneske og våre tidlige forgjengere?

Saken fortsetter under annonsen

– Vi har overforenklede, fordomsfulle forestillinger om andre enn oss selv – også om fortidens mennesker. Steinalderens flintredskaper var riktignok relativt enkle å bruke, samtidig som de var svært vanskelige å lage. Slik er det også med vår teknologi: Det er veldig lett å bruke en PC når andre har laget den, sier Lindstrøm.

Det skulle likevel ta om lag 60.000 år før Homo sapiens sapiens sin utvikling tok et kvantesprang med hensyn til kultur og teknologi. Hvorfor skulle det ta så lang tid før det moderne mennesket begynte med innovasjon og teknologi som skilte seg betydelig fra andre samtidige menneskearter?

– Det finnes vel ikke noe fullgodt svar på det, annet enn et veldig evolusjonistisk: Dersom noe fungerer, og fungerer godt, er det ingen grunn til å endre det. Med andre ord må menneskenes liv og teknologi ha fungert tilfredsstillende over lang tid. Derimot måtte ting endres da klimatiske endringer forekom, eller man dro til steder med annen natur, dyreliv og klima, forteller Lindstrøm.

Det er enkelt å tenke at alt vi omgir oss med er skapt og funnet opp i vår tid og i vårt samfunn, men i følge Lindstrøm var det steinalderens mennesker som startet byggarbeidet på det som i dag utgjør vårt teknologiske nivå.

– Vi står på skuldrene til våre forfedre i alt vi gjør.

Til tross for dagens mange teknologiske virkemidler, innovative redskaper og et enormt spekter av forskjellige materialer og ressurser, er det trolig kun et fåtall av disse som faktisk reflekterer våre egne, personlige ferdigheter.

– Selv den blyanten jeg holder i hånden, kunne jeg aldri ha laget selv, påpeker Lindstrøm.

– Kan det tenkes at steinaldermennesker var identiske med dagens mennesker hva gjelder kognisjon, forståelse, problemløsningsevner og innovative ferdigheter?

– Pil og bue virker kanskje primitivt, men var faktisk svært avansert. Likevel oppfatter mange dem som primitive og oss som avanserte. Våre forgjengere kunne derimot produsere alle nødvendige redskaper, som fiskekroker, fiskegarn og harpuner, i tillegg til å inneha alle de ferdighetene som måtte til for å overleve i naturen. Også vi har teknologi som tilfredstiller våre behov, men hvor dyktige er vi med hensyn til praktiske ferdigheter? undrer hun, og legger til:

– Det er riktignok kanskje en urettferdig sammenligning, men det er like urettferdig å måle dem etter våre standarder.

Dersom man kunne målt intelligens i gjennomsnittsbefolkningen i denne epoken og sammenlignet med i dag, ville steinaldermennesket kanskje til og med hatt høyere gjennomsnittlig intelligens, i følge Lindstrøm.

– Dette er fordi mennesket på den tiden var gjenstand for et større evolusjonspress enn vi er i dag. Mennesker med mentale og fysiske handikap hadde dårligere muligheter til å klare seg, selv i et omsorgsfullt felleskap.

Hvis dette er sant, kan det altså se ut til at intelligens bare er én av forutsetningene for innovasjon og utvikling. Det er også avgjørende at det finnes et kulturelt nettverk som bidrar til overføring av kunnskap.

– Utvikling har alltid skjedd gjennom interaksjon mellom kulturer. Man blir inspirert av, og lærer av, hverandre, hevder Lindstrøm.

Det kan altså virke som at vårt bilde av steinaldermenneskers primitive levesett er mer komplisert enn det at de simpelthen var mindre intelligente enn oss. Likevel er det vanskelig å se på utviklingen som noe annet enn et gode, vekk fra det naturlige og inn i det trygge samfunnet. Men har vi for lett for å tenke at vi stadig utvikler oss til det bedre?

– Jeg liker ikke ordet «utvikling». Det er ikke nødvendigvis slik at alt vi gjør og har idag er bedre eller gir mer livskvalitet enn det de hadde og gjorde i tidligere tider. Menneskets nåværende  «utvikling» er jo snarere en avvikling av hele planeten. Arter utryddes i et uhyggelig høyt tempo, og hele naturen – selve grunnlaget for liv på Jorden – forsøples og raseres. Er dette tegn på intelligens? spør Lindstrøm retorisk.

– Vi er ikke mer intelligente nå enn i steinalderen. Men, vi fyller hodene våre med andre ting, avslutter hun.

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Annonse