Kan vi fjerne behovet for kjønnsbekreftende behandling?

Illustrasjon: Pixabay/Mikjel Gjernes
Illustrasjon: Pixabay/Mikjel Gjernes

I et samfunn bestående av to sterkt definerte kjønnskategorier blir det lett å falle utenfor. Kan tiltak som innføring av “hen” bidra til større aksept for flere variasjoner av kjønn, og dermed også potensielt redusere behovet for kjønnsbekreftende behandling?

Ide siste årene har det blitt mer oppmerksomhet rettet mot kjønn og kjønnsidentitet. Kjønn er ikke lenger ensbetydende med biologisk kjønn, men inkluderer også kjønnsidentitet og -uttrykk (1). For eksempel har Facebook gjort det mulig å velge mellom hele 51 ulike kjønnsbeskrivelser (2).

Transseksualisme innebærer et varig ønske og behov om å leve som, og bli behandlet som, det motsatte kjønn, og følges ofte av et ønske om å gjennomføre operasjoner og hormonbehandling i tråd med dette (kjønnsbekreftende behandling) (3). Programmet “Født i feil kropp” viste mennesker av forskjellig kjønn og alder som gjennomgikk slik kjønnsbekreftende behandling, og programmet fikk stor oppmerksomhet. Dette kan tenkes å ha bidratt til å gjøre transseksualisme mer forståelig for befolkningen, samt også fjernet noen av stereotypiene og fordommene knyttet til dette.

Dette er en ønsket utvikling. At fordommene og motstanden mot transseksualisme utfordres, og forhåpentligvis svekkes, er intet annet enn positivt. Samtidig finnes det tendenser i dagens samfunn som kan tenkes å henge sammen med behovet for kjønnsbekreftende behandling. For mange er kjønn synonymt med det å være enten mann eller kvinne, og det er mange forventninger, krav og normer som er tilknyttet de to kjønnene.

Men hva er egentlig konsekvensene av at samfunnet legger så sterke føringer på forståelsen av kjønn og kjønnsidentitet? Risikerer vi, med dagens snevre kategorier, at vi bidrar til at mennesker faller utenfor og opplever et behov for kjønnsbekreftende behandling?

Å utvide de to kjønnskategoriene
Dersom samfunnet hadde akseptert flere uttrykk av kjønn, hadde det gjort kjønnsspørsmålet mindre svart-hvitt. Hva hvis jenter og kvinner ble oppfattet som nøyaktig like «kvinnelige» dersom de hadde hatt kort hår, og en mer tradisjonell maskulin klesstil? Eller at menn ikke ble oppfattet som «kvinnelige» bare fordi de hadde såkalte «feminine» tendenser?

Å utvide de tradisjonelle kjønnskategoriene, og deres tilhørende normer, vil potensielt gi plass til flere kjønnsuttrykk, og forhåpentligvis føre til at færre mennesker føler seg, eller blir kategorisert som, avvikende.

Innføring av et tredje kjønnsalternativ?
En annen mulighet, som har fått politisk oppmerksomhet, er å innføre et tredje kjønn – hen. Dette vil muliggjøre at mennesker som ikke identifiserer seg som enten mann eller kvinne kan tilhøre et kjønn, uavhengig om «årsaken» til dette er knyttet til identitet eller biologi.

Prosessen med å innføre et tredje kjønnsalternativ vil, av praktiske årsaker, ta tid, men er overhodet ikke umulig. Målet med et tredje kjønn er ikke å samle de som verken «er» hun eller han i en «restkategori», men å unngå å tvinge mennesker til å la seg definere som noe de ikke er. Videre er heller ikke innføringen av hen et middel for å oppnå et kjønnsløst samfunn. Tanken er å kunne legge bedre til rette for et samfunn som består av mer enn bare to kjønn.

Motstridende eller komplementær?
I debatter har utvidelsen av de to kjønnskategoriene, og opprettelsen av en tredje, tidvis blitt brukt som argumenter mot hverandre, som om samfunnet må velge hvilket alternativ som er best. Men hvorfor?

De to tiltakene står ikke i motsetning til hverandre, og kan gjerne sameksistere. En utvidelse av de to kjønnskategoriene bidrar til at mennesker som ikke «passer inn» i samfunnets snevre definisjon, vil kunne passe inn. Og med innføring av hen muliggjør en at de som likevel ikke føler at mann/kvinne er beskrivende for egen kjønnsidentitet, kan få et kjønnsalternativ.

Mennesker har en medfødt tendens til å kategorisere. Vi kategoriserer oss som at vi «er» noe og «ikke er» noe annet, kanskje spesielt innen områder hvor det bare finnes to muligheter. Slik kan det også være med kjønn. Dersom en ikke opplever å passe inn i én kategori, er det lett å skulle forsøke å passe inn i alternativet. «Jeg er ikke kvinne, derfor er jeg mann».

Et samfunn med en bredere forståelse av hva det betyr å være mann og kvinne, vil kunne omfavne og romme flere, spesielt hvis dette også inkluderer begreper for mennesker som verken opplever seg selv som mann eller kvinne.

I et slikt samfunn kan det tenkes at behovet for kjønnsbekreftende behandling vil bli mindre, fordi det ikke lengre er et så sterkt press mot å være et av to kjønn. Og et slikt samfunn er, i mine øyne, et bedre samfunn.

 

Referanser

  1. https://www.genderspectrum.org/quick-links/understanding-gender/
  2. http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2558768/APNewsBreak-New-gender-options-Facebook-users.html
  3. http://www.tv2.no/v/833381/
  4. http://www.who.int/classifications/icd/en/GRNBOOK.pdf