Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet har vedtatt å endre inntakssystemet til profesjonsstudiet i psykologi fra dagens årsstudiummodell til inntak via Samordna Opptak, slik man ser ved Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim.
I følge ’Strategi for økt studiekvalitet og styrking av instituttenes fagmiljø 2015-2020’, vil siste lokale opptak (gjennom årsstudium) foregå i april 2016 i kombinasjon med nytt opptak gjennom Samordna Opptak (SO), mens man etter dette utelukkende vil ta inn nye studenter gjennom SO.
– Det vi har jobbet med, er å lage en plan for ganske mange av studieprogrammene for å gå igjennom og se på hva vi kan gjøre for å øke studiekvaliteten, sier dekan ved fakultetet, Jarle Eid.
– Egentlig er omleggingen en bieffekt av den store gjennomgangen, så ser vi veldig tydelig at det er mulig å gjøre en del endringer rundt årsstudiet og profesjonsstudiet ut fra faglige vurderinger.
Han trekker også frem større grad av forutsigbarhet rundt driften av årsstudiet, ikke minst økonomisk, som en viktig faktor til at de velger å gå inn for omleggingen:
– Og dette får vi ikke så lenge årsstudiet skal være et av flere opptaksgrunnlag til profesjon.
Vil heve den faglige kvaliteten
Det anslås at reduksjonen i inntekter som følge av gjentak av eksamen ligger på rundt 1,5 millioner kroner hvert år, i tillegg til ekstrakostnadene tilknyttet ex. phil.-undervisningen, rundt 1 million. Dette tilsvarer rundt 2,5 faste vitenskapelige stillinger ved fakultetet. Han mener det kan være aktuelt å bruke pengene til å ansette flere knyttet til styrking av psykologifagene ved fakultetet.
– Dette er midler som kan brukes til å heve den faglige kvaliteten på en rekke studier, forklarer Eid.
Rent praktisk vil omleggingen bety at siste mulighet for å søke seg inn på profesjonsstudiet gjennom årsstudiet, vil bli våren 2016 (søknadsfrist 15. April), hvor det vil bli kjørt et dobbelt opptak. Dette vil si at man våren 2016 tar opp 82 studenter gjennom SO med studiestart på 1. semester i henholdsvis august 2016 (41 studenter) og januar 2017 (41 studenter), mens de 82 studentene som tas opp gjennom det lokale opptaket ved UiB begynner på 3. semester (41 i august 2016 og 41 i januar 2017). Det doble opptaket i 2016 vil, i følge ledelsen, ivareta UiB-studentenes interesser, samt forhindre et «tomt» kull idet inntakssystemet endres.
PSU-leder: – Ryddig prosess
På fakultetet har det vært bred støtte bak forslaget, og samtlige institutter har stilt seg bak det, så lenge det bevilges nok ressurser til omstillingen. Også Studentutvalget ved fakultetet, PSU, var involvert i prosessen. Leder i PSU, Ann Kristin Meberg, understreker at prosessen har gått ryddig for seg:
– De har sett på alle muligheter, og tatt vare på alle instanser.
Meberg benytter samtidig anledningen til å uttrykke forståelse for at dette kan komme overraskende på mange.
– Jeg kan også forstå at dette kan skape forvirring for mange studenter. Jeg hørte for eksempel at det ble sagt høyt på en PSYK100-forelesning at nå skal vi gå over til Samordna Opptak, og det er absolutt ikke sånn det bør gjøres, mener hun.
Studentutvalget var imidlertid splittet, og valgte å ikke legge inn en ja-eller-nei-uttalelse, men hadde sitt eget møte med ledelsen hvor de diskuterte studentorganets innspill i saken. Meberg påpeker at PSU har jobbet for at også studentenes interesser skal bli ivaretatt:
– Vi ga noen innspill på ting som vi syns var viktige å få med. Det er viktig at arbeidet med å finne en enda bedre løsning ikke stopper her, vi er nødt til å se etter andre ting som kan gjøre opptaksformen enda bedre.
Det var også studentene i styret som fikk inn vedtaket om å sette ned et arbeidsutvalg som skal kartlegge og vurdere andre opptaksordninger. Dette utvalget vil også være i kontakt med andre universiteter som har vært igjennom den samme overgangen som UiB nå står overfor. PSU har blant annet foreslått ulike ting man kan få tilleggspoeng for i søknadsprosessen.
Økt frafall et mulig problem
Et argument som har blitt fremsatt mot omleggingen, er at det ofte er vanskeligere å heve karaktersnittet fra VGS, der man ofte må forbedre en femmer til en sekser, noe som for mange kan ta opptil flere år. Rent samfunnsøkonomisk, kan det ha konsekvenser hvis dette blir vanligere også innenfor psykologstudiet ved UiB (slik man ser det innenfor medisin, odontologi, og psykologi i Oslo og Trondheim). Meberg gjengir et argument som kom frem under debatten i fakultetsstyret:
– Hvis du tar opp videregåendekarakterer, men likevel ikke kommer inn, så kan du fremdeles velge blant 99% av andre utdanninger i Norge. Hvis du har tatt årsstudiet tre ganger, så har du tre år på årsstudium, og får ikke gjort noe med det.
Økt frafall, ved at de som begynner på profesjonsstudiet ikke har fått en forsmak på psykologi gjennom årsstudiet, kan være et annet problem, særlig for et studium som kun tar opp 82 studenter årlig i et samfunn som etterspør stadig flere psykologer. I en e-post til Katarsis skriver Eid at dette også er tilfelle i flere av landets andre profesjonsstudier, og at disse blant annet forsøker å løse dette ved å øke antallet studenter som blir tatt inn på studiene. Han peker også på det nye programfaget innen psykologi på VGS, der man kan få en første introduksjon til faget, som kan gjøre en bedre skikket til å velge om en vil bli psykolog eller ikke.
«Omleggingen vil gjøre det mulig å styrke studiekvalitet og gi bedre oppfølging til den enkelte student gjennom en økning av fagstaben knyttet til profesjonsstudiet og årsstudiet i psykologi i løpet av 2015 og 2016», heter det i strategiplanen for de neste fem årene. Så får tiden vise om dette blir resultatet.