Dagens lansering av Gjennom nåløyet belyser nye, kritikkverdige forhold ved fakultetet. Spørsmålet er betimelig: Hvor langt må behandlingen av studentene gå før det får konsekvenser for fakultetsledelsen?
10 måneder er gått siden Fredrik Lian satte seg ned og skisserte det som nå er blitt dokumentarfilmen Gjennom nåløyet. Før dette igjen diskuterte redaksjonen i Katarsis hvordan man kunne sette søkelyset på forholdene rundt årsstudiet. I flere år har det vært mumling i gangene om et ekstremt press rundt opptaksformen til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB).
I løpet av denne tiden har det skjedd lite. Og kritikken later ikke til å bli hørt.
For én uke siden fikk fakultetsledelsen gjennomslag for å øke sensurfristen fra 3 til 6 uker for studentene ved årsstudiet. For våren 2016 betyr dette eksamen én måned tidligere. Med andre ord får det siste kullet som kjemper om A-ene én måned mindre lesetid.
Til gjengjeld innføres det sensorveiledninger på årsstudiumseksamenene. Dette er en liten seier på veien mot kvalitetssikring av studentenes eksamensvurdering.
Det er ikke en enkel kamp studentene går gjennom for gjennomslag hos ledelsen ved Det psykologiske fakultet. Også Katarsis har kjent – og kjenner – på utfordringer om å få ledelsen i snakk. Dette har stagnert deler av vår belysning av flere kritikkverdige forhold.
Det seneste eksempelet på dette er beslutningsprosessen rundt innskrenkelsen av eksternpraksisen til profesjonsstudentene. Uten at studentene ble involvert, ble det bestemt at vi ikke lenger kan ta praksisen utenfor Vestlandet. Tidligere har det vært mulig for eksempel å ta denne i sin hjemkommune. I går behandlet Undervisningsutvalget saken på nytt og anbefaler at man ved faglige eller personlige grunner skal kunne ta praksisen andre steder i landet.
Med Gjennom nåløyet går Fredrik Lian nøysommelig gjennom opplevelsen av presset rundt årsstudium. Og i løpet av filmingen forstod han at det ikke bare er trivsel, psykisk helse og umenneskelige arbeidstider som får gjennomgå på veien mot å bli psykolog ved UiB. Det finnes også et system som ikke spiller på lag med studentene.
Som Lian så pent sier det i intervjuet han ga til Studvest:
– Det jeg fant ut underveis, er mildt sagt bekymringsverdig. Og det er noe jeg tenker at alle andre studenter også bør vite om.
Dette siste poenget vil komme frem på premieren i dag, og senere på aftenposten.no, hvor filmen vil lanseres.
Spørsmålet er betimelig: Hvor langt må det gå før det får konsekvenser for noen andre enn studentene?