Høst av språktreets frukter

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Illustratør

“Ett språk fører deg inn i en korridor gjennom livet. To språk åpner alle dørene på din vei”, skrev den kanadiske psykolingvisten Frank Smith (1)Goodreads (2022). Quote by Frank Smith “One language sets you in a corridor for life. Two languages open every door along the way.”, Frank Smith, https://www.goodreads.com/quotes/1216027-one-language-sets-you-in-a-corridor-for-life-. Hva tjener en på å lære flere språk?

Har du noen gang gått inn for å lære deg et nytt språk? Det kan ta lang tid, og være svært lite motiverende. Vi kan jo snakke engelsk, så hvorfor skal vi bruke timesvis på Duolingo når Jens Stoltenberg kan lede en verdensomspennende forsvarsallianse med kraftig norsk aksent? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er faktisk en rekke gode grunner til å holde ut med språklæringen. Som lønn for strevet kan du nemlig høste en rekke frukter.

Utvid verden gjennom språk

Den første frukten av språklæringsprosjektet er utvidet tenkning. Flere filosofer har fremsatt sine syn på forholdet mellom språk og tenkning. Blant annet skrev filosofen Ludwig Wittgenstein, i sitt verk Tractatus logico-philosophicus, at «The limits of my language, mean the limits of my world” (2)Wittgenstein, L. (1922). Tractatus Logico-Philosophicus, London, Kegan Paul, Trench, Trubner & Co., Ltd. s. 74. “Min verden”, altså min subjektive opplevelsen av verden, eksisterer innenfor språkets grenser. Klarer man å utvide tenkningen sin gjennom språk, vil man også kunne utvide sin opplevelse av verden.

Et lignende syn kommer frem i Sapir-Whorf-hypotesen, en klassisk teori om lingvistisk relativitet. Den postulerer at en persons tenkning og verdensoppfatning er relativ til det språket man snakker. I praksis vil dette bety at en japansktalende person kan ha tanker og idéer, som en engelsktalende ikke har forutsetninger til å tenke seg frem til, og omvendt (3)Reisberg, D. (2016). Cognition – Exploring the Science of the Mind, W. W. Norton & Co, s. 377-380.

Disse tilnærmingene viser hvordan vår unike opplevelse av verden har sammenheng med vårt unike språk. Det er nærmest umulig å tenke på noe som ikke rommes av språket vårt. Ved å lære et nytt språk, kan man dermed få flere måter å tenke på – da utvider man sin verden. I tillegg kan man få mange gode idéer, som man ellers ikke ville fått.

Kognitive fordeler

Den andre frukten som kan høstes fra språklæring henger sammen med kognitive funksjoner. Det er forsket mye på språk innenfor psykologien, og multilingvisme er knyttet til flere praktiske fordeler. Blant disse synes det å fasilitere læring, hukommelse, visuospatiale ferdigheter og kreativitet. I tillegg er multilingvisme ansett for å være en beskyttende faktor mot nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer (4)Marian, V., Shook, A. (2012). The Cognitive Benefits of Being Bilingual. Cerebrum, The Cognitive Benefits of Being Bilingual | Dana Foundation, og kan bedre eksekutiv kontroll (5)Reisberg, D. (2016). Cognition – Exploring the Science of the Mind, W. W. Norton & Co, s. 381.

Språkbegrensninger knyttet til hukommelse

De ulike språkene har begrensninger som er relative til hverandre. Dette kan i noen situasjoner få implikasjoner for hukommelsen. På japansk fokuserer man mindre på aktøren av en handling, enn selve handlingen. Dette skyldes en utstrakt bruk av passive setninger, som kan være vage, krever flere ord og flere preposisjoner. De aktive setningene, i motsetning til de passive, har et sterkere fokus på aktøren av en handling (6)University of Wisconsin – Madison. (2022). Use the Active Voice. The writing center. https://writing.wisc.edu/handbook/style/ccs_activevoice/. Særlig på engelsk oppmuntres man til å bruke aktive setninger. Et eksempel på forskjellen mellom henholdsvis en aktiv og en passiv setning er: «Hunden bet mannen» og «Mannen ble bitt av hunden».

En studie av Fausey og kolleger fra 2010, fant at japansktalende og engelsktalende personer husket intensjonelle handlinger like godt. Hvem som var ansvarlig for at et uhell skjedde, ble derimot husket bedre av de engelsktalende (7)Fausey, Caitlin & Long, Bria & Williams, Aya & Boroditsky, Lera. (2010). Constructing Agency: The Role of Language. Frontiers in psychology. 1. 162. 10.3389/fpsyg.2010.00162. Dette som følge av språkenes iboende strukturer.

Tanker rundt tid og rom

I tillegg til at språkets strukturer kan få implikasjoner for hukommelse, har man forskjellige måter å tenke rundt tid og rom på. I mange vestlige land tenker man på tid som noe som beveger seg fra venstre til høyre på en horisontal akse. Det kan derfor fremstå som rart for oss at noen kan tenke på tid som statisk, eller at fortiden er noe som ligger foran oss. Arabisk- og hebraisktalende personer, for eksempel, er mer tilbøyelige til å tenke på tid som noe som går fra høyre til venstre, nettopp fordi dette samsvarer med hvordan de leser sider i bøker (8)Fuhrman, O., McCormick, K., Chen, E., Jiang, H., Shu, D., Mao, S., Boroditsky, L. (2011). How Linguistic and Cultural Forces Shape Conceptions of Time: English and Mandarin Time in 3D. Cognitive Science – A Multidiciplinary Journal. DOI: 10.1111/j.1551-6709.2011.01193.x s.1306.

Kinesisk- og engelsktalende personer tenker i hovedsak ulikt om romlige anliggender. De oppfatter blant annet forholdet mellom objekter på hver sin måte, og tolker fenomener på ulikt vis (9)Reisberg, D. (2016). Cognition – Exploring the Science of the Mind, W. W. Norton & Co, s. 381. Dette får konsekvenser for hvordan de løser problemer og organiserer informasjon. Kan man begge språkene, vil det kanskje muliggjøre nye problemløsnings- og informasjonsorganiseringsstrategier?

Flere og mer effektive uttrykk

Den tredje språklige frukten man kan høste, er tilgang til nye og effektive måter å uttrykke seg på. Mange språk har sine «treffende» uttrykk, i form av kun ett ord, som krever mange ord på andre språk. Et eksempel på dette er det japanske ordet «tsundoku», som beskriver det å kjøpe en bok og la den ligge ulest; noen som kjenner seg igjen? (10)Gerken, T. (2018). Tsundoku: The Art of Buying Books and Never Reading Them. BBC UGC & Social News Tsundoku: The art of buying books and never reading them – BBC News.

Et annet fenomen er det å tenke ut et vittig «comeback» til en negativ kommentar, men først i etterkant av diskusjonen. Ordet er «trepverter» på yiddish (11)Mather, K., (2015). 45 Beautiful Untranslatable Words That Describe Exactly How You’re Feeling, Thought Catalog 45 Beautiful Untranslatable Words That Describe Exactly How You’re Feeling | Thought Catalog. Har man tilgang på disse, og lignende uttrykk, vil man lettere kunne sette ord på fenomener som vanskelig lar seg beskrive på sitt eget språk.

Økt kulturforståelse

Den siste frukten på språkets tre, som jeg har plass til å skrive om, er økt kulturforståelse (12)Stanlaw, J., Adachi, N. & Salzmann, Z. (2018). Language, cultrure, and thought. I J. Stanlaw, N. Adachi & Z. Salzmann (Red.), Language, culture and society. Routledge.. Når man lærer et nytt språk, kan man få innblikk i den kulturelle konteksten språket er skapt i. Engelsk er en effektiv måte å filtrere ut kulturelle særegenheter, i favør av å forstå og å gjøre seg forstått. Et innblikk i andre språk kan bidra til bedre forståelse av mennesker og kulturer, i og utenfor Norge, på et mer konkret og dypere plan.

I dagens globaliserte verden, blir kulturforståelse stadig viktigere. Vi kan dermed få flere kulturelle perspektiver enn det som tilbys på norsk, og man kan unngå flere misforståelser. Kan man flere språk, er man med på å binde verden sammen.

De ovennevnte «fruktene», er bare noen av mange positive sider ved det å lære seg et nytt språk. På toppen av disse generelle fordelene, vil det også være flere spesifikke og praktiske fordeler. Alt fra muligheter til utveksling og jobb, til å kunne bestille mat i utlandet. Nå som koronapandemien sakte slipper sitt klamme grep om oss, har tiden nærmest aldri vært mer gunstig for å reise. Grip sjansen, les Murakami og Dostojevskij på originalspråket, sikt mot toppjobben i FN, lær om nye kulturer – høst av språktreets frukter!

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Referanseliste[+]