Ikke eksplisitt nei til dødsstraff for homofili

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Foto:
Foto: Lyubava Malysheva / Aktivisme i Bergen

Når Islamsk Råd er passive i spørsmålet om dødsstraff for homofili og FrPs Christian Tybring-Gjedde er mer opptatt av skyld enn dialog, stagnerer en debatt som får følger for homofile muslimers psykiske helse.

Marius Prytz
Skribent

Menneskerettighetsaktivist Kaltham Alexander Lie flyktet fra Irak på grunn av sin homofile legning. 20 år etter at han kom til Norge tilsier virkeligheten at han fortsatt må kjempe for sine rettigheter, da han må leve under politibeskyttelse etter trusler fra konservative muslimer. Kaltham er en av ytterst få muslimer som har vært åpen i media. Hans situasjon oppsummerer hvor vanskelig det er å være åpen homofil muslim i Norge i dag.

Regnbuedagene i Bergen inviterte 3. juni til debatt om hvorvidt det er mer homofobi blant muslimer og islamofobi blant homofile. Problemstillingen om islamofobi blant homofile ble bare diskutert på overflaten, da all oppmerksomhet ble vendt mot homofobi blant muslimer. Med en bredde fra Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde til Islamsk Råd Norges generalsekretær Mehtab Afsar, var alt tilrettelagt for en opphetet debatt.

Temperaturen holdt seg riktig nok nede i debattens spede begynnelse. Både leder av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Bård Nylund, og Islamsk Råds generalsekretær Afsar åpnet debatten med en kamp om hvem som kunne gi det «kjedeligste» svaret, slik de selv omtalte det. LLH vil ikke sparke løs mot en organisasjon de ønsker å samarbeide med. Dette til tross for at Islamsk Råd har unnlatt å ta avstand fra dødsstraff for homofili.

Afsar forklarer Islamsk Råds standpunkt med at lærde tolker teologien dit hen at homofil praksis er i strid med islam. Vi skal respektere hverandre og det er greit å være homofil, men det ikke er greit å praktisere sin legning. Dette er egentlig ikke et kjedelig svar: Det vitner om passivitet og fraværende pragmatisme. En paraplyorganisasjon som Islamsk Råd har ikke klart å bestemme seg, da den skal samle både liberale og konservative medlemmers meninger til et minste felles multiplum.

Det klareste svaret Afsar klarte å gi var at de ”verken oppsøker eller støtter dødsstraff for homofili”. Når SVs leder Audun Lysbakken poengterer at det kan bli så mye klarere ved å si at ”vi er mot”, er Afsars svar fraværende. Det vitner om uvilje og impliserer at det ikke finnes en eksplisitt støtte de fleste nordmenn tar forgitt.

Argumentasjonen kan gjenkjennes i de siste rester av erkekonservativ kristendom i vårt langstrakte land: Du skal få gjøre som du vil, men vi kan ikke garantere deg en plass i paradis. Disse holdningene fungerer kanskje i vår daglige samhandling i det offentlige rom. Men hva skjer når barna til personer med disse holdningene står frem som homofile eller lesbiske? Vil de tas i mot med like åpne armer?

Det finnes solide tall på at selvmordsfaren blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) er større enn i den heterofile majoriteten. Når man tilhører en dobbel minoritet, som homofil muslim, vil ikke antagelsen være at sannsynligheten for psykiske lidelser blir mindre.

Samtidig bærer debatten sterkt preg av polariserte meninger. På den ene siden står den sekulære Vesten med uforstående øyne til holdninger som frarøver LHBT-gruppens rett til å elske den man vil. På den andre siden står eksempelvis Islamsk Råd uten evne til å gi et ubetinget ja. Og i denne sammenheng oppleves ikke FrPs Tybring-Gjedde som en formildende stemme. Når virkemiddelet er å dele ut skyld og ansvar til islam, uten å peke ut en sti for hvordan man kan møtes for dialog, stagnerer debatten. Politikerne våre er avhengige av å bygge dialogen på respekt, for på den måten å skape holdningsendring. I den sammenheng vil Islamsk Råd være en viktig samtalepartner som talerør ovenfor sine medlemmer. Men da skal det også nevnes at FrP heller ikke har vært noen initiativtager til å kjempe LHBT-befolkningens sak. Senest da Ekteskapsloven skulle vedtas, stemte partiet mot.

Det er pragmatismen som ettersøkes. Den sterkt islamkritiske organisasjonen Human Rights Service ved Lily Bandehy tok heller ordet for en sekulær versjon av islam. Hun betegner seg selv som muslim, men drikker også vin, har en norsk mann og en homofil sønn. Om dette er forbilledlig, kommer an på øyet som ser. At det tilrettelegger for en gyllen middelvei, er likevel til ettertanke. For å skape endring trenger meningsmotstanderne å møtes på en arena de begge er med å skape. Om denne møteplassen oppstår med det første, ga ikke debatten noe svar på.

 

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.