Diana Fosha, utvikleren av Accelerated Experiential Dynamic Psychotherapy (AEDP), formante denne uken psykologer på Emotion Revolution om å se etter blomstene i asfaltens sprekker, og å tørre å bringe positive følelser inn i terapirommet.
Diana Fosha ble målløs første gang hun var vitne til Habib Davanloos terapivideoer. Reisverk av forsvar ble effektivt skjøvet til side, følelser ble vekket, og pasienten ble raskt transformert. Dette måtte hun lære seg. Men, skulle det vise seg, Fosha var ikke Davanloo, og hun følte seg ikke hjemme i den konfronterende stilen hans. Med tiden ble radikal utfordring til radikal empati, og ISTDP ble til AEDP.
På Emotion Revolution sier hun ja til å treffe Katarsis backstage, ”så lenge dere fôrer meg med kaffe”. Tilstedeværelsen hennes er slående. Hun får selv de stotrende spørsmålene fra Katarsis´ utsendinger til å virke viktige. Og snart forstår vi hvorfor.
Healing from the get-go
Fosha mener at alle pasienter (og usikre journalister) alltid bærer med seg en sunn og vital side. Er terapeuten genuint engasjert i pasienten, kan disse ”seeds of growth” hentes frem og dyrkes, på samme måte som den patologiske siden av pasienten kan behandles.
– Selv den mest forstyrrede pasient har potensialet for helning (healing), helt fra start. Men vi er så patologiorienterte, så det krever trening å se det, sier Fosha.
Før intervjuet så vi en presentasjon av Davanloos etterfølger Alan Abbass, også han en hard, men effektiv terapeut. Fosha kommenterer:
– Alle Alans modeller handler om patologi, så når forsvaret kommer, går han rett til den patologiske siden. Og han gjør en god jobb der. Men samtidig finnes det et hav av teknikker for å gå tilbake til det vitale.
Habib Davanloo: Grunnleggeren av Intensiv Dynamisk Korttidsterapi (ISTDP).
Utfordring av forsvar mot angstvekkende følelser står sentralt.
Opplevelsesorientert terapi: Terapiretninger som setter opplevelsen av kroppslige, følelsesmessige tilstander i terapirelasjonen som avgjørende for endring. ISTDP og AEDP er begge eksempler på dette.
Helning (healing): Perspektiv på mennesker som grunnleggende vekst-søkende, ved siden av lidelses-unngående.
Intellektualisering: Forsvarsmekanisme hvor man holder seg i hodet, og gjerne snakker i abstrakte generaliseringer.
Core state
Under sin egen presentasjon forklarte Fosha hvordan helbredelse skjer når det blir trygt for pasienten å kjenne på følelser som tidligere var forbundet med angst. Til Katarsis forteller hun hvordan dette kan foregå i kvantesprang.
– Jeg var en gang på en konferanse hvor en dynamisk terapeut viste en videocase. Pasienten intellektualiserte en hel del, men terapeuten klarte til slutt å trenge gjennom forsvaret. Sterke følelser vellet opp i pasienten, og hele rommet kunne kjenne på lettelsen som fulgte den emosjonelle bølgen.
Dette er et relativt vanlig syn i opplevelsesorienterte terapier. Men det som fulgte skulle få Fosha til å tenke:
– Etter følelsesgjennombruddet sa pasienten, med fullstendig ro i stemmen: ”Nå forstår jeg”, og begynte så å gi mening til problemene sine.
De intense følelsene hadde satt pasienten i det Fosha senere skulle kalle en core state: en tilstand av klarhet og flyt, hvor kontakt og tale er uanstrengt. Tilstanden oppleves nærmest som spirituell. Fri for angst og overveldende følelser har pasienter (og terapeuter) i denne kjernetilstanden mulighet til å gjøre endringen varig.
Men, advarer Fosha, har man ikke øye for potensialet i core states, risikerer man mer enn kun å gå glipp av en gylden mulighet. Hun forteller videre:
– Terapeuten på konferansen feiltolket pasientens utsagn, og angrep det som om vedkommende intellektualiserte videre. Det var så tydelig for meg at dette gjorde skade. Når du tar en slik prestasjon, som er så positiv og helende, og kaller det patologisk, så volder du skade.
Akt tre: Opplevelsen av endring
Ifølge Fosha deler alle de representerte retningene på konferansen synet på de første stegene i opplevelsesorientert endringsarbeid. I akt én er pasienten preget av forsvar og unngåelse, mens den i akt to klarer å kjenne på følelser som tidligere var holdt i sjakk. Ved siden av å være helende i seg selv, markerer dette overgangen til Foshas tredje akt.
– I det øyeblikket man oppnår endring, og sier ”wow, jeg føler meg bedre”, da kan man begynne å jobbe med nettopp dét: ”Fantastisk, hvordan kjennes det å føle deg bedre?”.
Denne tredje terapeutiske akten kaller Fosha metaterapeutisk prosessering, nemlig å utforske opplevelsen av endringen i seg selv. Selv om kollegene hennes har forskjellige måter å utspille akt to, mener hun at de med fordel kan integrere metaterapeutisk prosessering av endringen de oppnår der.
– Act three can follow any play, sier hun lurt.
Endring føles godt
Ved å jakte på core states og dvele ved opplevelsen av endring, introduseres positive følelser til terapirommet: Endring føles godt. Slik jobber Fosha like gjerne med følelser som ærefrykt og takknemlighet som med det som kjennes vondt.
Det høres ut som en intens berg-og-dalbane gjennom hele det emosjonelle spekteret. Hvordan er dette for terapeuten?
– Det er både utmattende og givende. Mange tror det er enkelt å jobbe med positive følelser, på den måten at det er vanskelig når noen er sint på deg, men at det er fint når noen synes du er storartet. Det er en svært overfladisk forståelse.
Fosha mener patologifokuset i psykologstanden gjør det vanskelig for terapeuten å motta og bruke de positive opplevelsene av at endring har skjedd.
– I starten er det mye skam fra terapeutens side. Når man begynner å prosessere det positive, og pasienten sier ”du har virkelig hjulpet meg”, vil gjerne terapeuten svare ”du gjorde alt selv”. Da blokkerer man det. Mye av treningen i AEDP går ut på å motta og tolerere det positive.