Ifølge Lommelegen lider ca en million nordmenn av IBS. Er det, som flere leger antar, psykiske problemer som kan forklare denne sykdommen, eller finnes det en fysiologisk årsak? Og kan en diett være løsningen på våre mageplager?
Hva kan redusere plagene ved irritabel tarmsyndrom (IBS)? Finnes det en kur, selv om man så langt ikke har en fysiologisk forklaring på lidelsen? FODMAP-dietten er ett alternativ som de siste årene har økt i popularitet. Den anbefales hovedsaklig for mennesker plaget av symptomer som magesmerter, fordøyelsesproblemer og oppblåsthet, noe som nettopp anses som kjennetegn på IBS.
IBS er i dag en av de vanligste mage- og tarmplagene. Likevel vet vi ikke hva det skyldes. Sykdommen antas derfor av flere å være psykosomatisk; den har opphav i et psykisk problem som gir utslag i fysiologiske reaksjoner. Arnold Berstad, lege på Haukeland Universitetssjukehus og professor på Klinisk Institutt ved Universitetet i Bergen, foreslår at IBS er reelt, men at mange utvikler psykiske problemer på grunn av sine mageproblemer. Selv om IBS ikke gir økt risiko for utvikling av mer alvorlig sykdom, kan livskvaliteten imidlertid påvirkes betydelig.
Enkelte IBS-pasienter har blant annet opplevd det som nyttig å motta terapi. Kognitiv atferdsterapi er eksempelvis én teknikk som kan være til hjelp for å mestre symptomene. Helse Bergen skriver at det å bli tatt på alvor, samt få en grundig undersøkelse som viser at det ikke er noe medisinsk galt, også kan ha en terapeutisk effekt. Det undersøkes nå om dietter, som FODMAP-dietten, kan være med og bidra til reduksjon av IBS-symptomer. Så langt viser dette lovende resultater.
FODMAP er et akronym som på norsk oversettes til Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og Polyoler. Dette viser til karbohydrater som finnes i mat, og som kan være vanskelige å fordøye. Mat med innhold av FODMAP kan gi oppblåsthet og gass, noe som forekommer hos alle mennesker i ulik grad. Det er foreslått at IBS-pasienter er særlig følsomme for gassens utvidelse av tarmen, noe som kan oppleves ekstra plagsomt. Eksempel på mat som inneholder FODMAPs er mango, løk, hvetemel og laktoseprodukter.
Får man anbefalt FODMAP-dietten, er det vanlig å utelukke alle matgrupper som inneholder slike FODMAPs i 4-6 uker. Opplever man i løpet av diettperiodenen mindre plager, skal en følgelig reintrodusere én og én matgruppe for å nærmere undersøke hvilken type mat man reagerer på. Pasienter som følger dietten over lengre tid, er anbefalt å ikke kutte ut mer mat enn absolutt nødvendig for å holde symptomene i sjakk. Målet er til slutt å lage et skreddersydd kosthold som holder magen stabil.
– Jeg opplever at FODMAP er dyrt, og den er vanskelig å følge med tanke på at jeg må unngå mat jeg er glad i. Da jeg fulgte dietten konsekvent, spiste jeg også mye mat jeg ikke likte, og gikk mye sulten. Det er rett og slett vanskelig å følge dietten, forteller psykologstudent Angelica Ostojic, som har testet den etter å ha slitt med IBS-symptomer i en lengre periode.
Er FODMAP-dietten for IBS-pasienter nok en «motediett», eller viser forskning oppløftende resultater? De Giorgio og kolleger publiserte i 2015 en rapport som støttet effekten av sensitivitet for FODMAPs. Rapporten gjennomgår syv studier som har undersøkt effekten av FODMAP-dietten. Alle viste en positiv effekt på rundt 70 % hos pasienter med ulike varianter av IBS.
Det finnes imidlertid flere svakheter ved disse studiene, blant dem en begrenset bruk av placebo, i tillegg til at samtlige studier var kortvarige. De konsistente funnene er likevel betryggende. Forskerne bak rapporten kommenterer også at mye av kontroversen omkring dietten kan skyldes manglende kunnskap om hva hvete inneholder, som i sin tur kan forårsake symptomer hos IBS-pasienter.
Til tross for at FODMAP-dietten allerede ble utviklet i 1999, har den fortsatt ikke rukket å bli gjenstand for omfattende studier. Likevel ser det ut til at overraskende få fagpersoner så langt stiller seg kritiske til dietten. Dette kan ha årsak i at det foreligger flere studier som peker på en klar sammenheng mellom mat og IBS-symptomer. Både ved Kings College i London og på ernæringsfysiologistudiet ved Universitetet i Oslo har FODMAPs blitt et tema, noe som kan tyde på økt interesse for dietten blant flere fagpersoner. Dietten er også blitt såpass etablert at praktiserende helsepersonell nå kan anbefale den til sine pasienter.
Det er videre interessant å spørre seg hvorfor ikke sensitivitet til matgrupper er blitt undersøkt tidligere i forbindelse med mage-tarm-sykdommer som IBS. Dette blir særlig relevant dersom eksempelvis FODMAP-dietten viser seg å gi gode forskningsresultater fremover.
Enkelte forskere har antatt at IBS kan forklares psykosomatisk ettersom det ikke er funnet en fysiologisk forklaring på sykdommen. Her kan FODMAP-dietten på sin side være et skritt i retning mot å finne en fysiologisk årsak. Avslutningsvis kan det virke passende å sitere FODMAP-forsker De Giorgio: ”While the truth remains clouded, facts are emerging from the fiction”.
Referanser:
Giorgio, R., Volta, U., & Gibson, P. R. (2015). Sensitivity to wheat, gluten and FODMAPs in IBS: Facts or Fiction? Hentet fra: http://gut.bmj.com.pva.uib.no/content/65/1/169.full
Enders, G. (2014). Sjarmen med tarmen. Ullstein Buchverlage GmbH, Berlin.
Helse Bergen (2014). Kostråd ved irritabel tarm, FODMAP-redusert kost. Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland Universitetssykehus. Hentet fra: http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/mage-tarmsykdommer/Documents/FODMAP%20Brosjyre%20februar%202015.pdf
Landsforeningen Mot Fordøyelsessykdommer (2014). Irritabel tarm-syndrom (IBS). Hentet fra: http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/mage-tarmsykdommer/Documents/brosjyren.pdf
Spilde, I (2013). Når sunn mat gjør deg dårlig. Forskning.no. Hentet fra: http://forskning.no/mat-medisinske-metoder-sykdommer/2013/04/nar-sunn-mat-gjor-deg-darlig
Ulveseth, S. (2015). LavFODMAP, dietten for deg med irritabel tarm. Lommelegen. Hentet fra: http://www.lommelegen.no/artikkel/lavfodmap-dietten-deg-med-irritabel-tarm
Ågotnes, C. H. (2015). LavFODMAP, God mat for sensitive mager. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).