Endelig ferie

Skribent

Illustratør

Ferien er her. Eksamen er levert, bøkene er skjøvet under senga og roen kan endelig senke seg. Ahh, for en følelse. Jeg oser av frihet. Jeg ER frihet. Verden ser på meg med nye øyne. Jeg er sikker på at de kan se det. HUN har ferie. HUN er fri. 

Dag 1 etter eksamen 

Den første dagen snegler seg av gårde. Ingen gjøremål, ingen avtaler. Turen går fra sofaen, til kjøleskapet, til sofaen igjen, med innslag av altfor mange dobesøk grunnet nerver i regress og overflødig konsumering av Pepsi Max. Lufta føles lettere å puste inn uten eksamensstressets forurensende effekt. Jeg tar meg selv i å smile, og skvetter så fort jeg innser at dette er en egenskap jeg fortsatt er i stand til å utvise. Så det var ikke sånn at jeg hadde mistet meg selv. Hun finnes fortsatt der inne, under lag på lag av frustrasjon, desperasjon og et intenst ønske om å umiddelbart fordufte fra jordens overflate. Jeg smiler igjen. Jeg er stolt. Eksamen har evnen til å knekke selv de sterkeste, og her står jeg altså enda. Vel, jeg ligger strengt talt i fosterstilling, men jeg er fortsatt å regne som et fungerende menneske. Og DET, det er en prestasjon i seg selv. I morgen skal jeg sove til jeg våkner (No shit, Sherlock), og det kommer til å bli helt fantastisk!

Saken fortsetter under annonsen

Dag 2 etter eksamen 

Lyden av veiarbeid og måker i dødskamp vekker meg brått rundt halv syv. Med en hodepine som forsøker å bore hull i min halvt fungerende hjerne, og lyden av en roomie som aggressivt tømmer bestikk fra oppvaskmaskinen, er det umulig å sovne igjen. For fader da, det var jo ikke dette jeg mente med å sove til jeg våkner (note to self/Gud/skjebnen: SPESIFISER!). Jeg ligger og vrir meg til ti på åtte, før jeg noe furten sleper min utslitte kropp inn på badet. Synet som møter meg i speilet får meg til å betvile enhver avgjørelse jeg noensinne har tatt, for jeg nekter å gå med på at dette er et mentalt oppegående eller stabilt menneske. Jeg trøster meg selv med at jeg har en lang ferie foran meg, med all verdens tid til å drive kroppslig reparasjon og annen selvaktualisering. Etter en middels vellykket peptalk, beveger jeg meg ut i stua. Hva skal jeg bruke friheten min på i dag da, tro? Kanskje jeg skal lese en bok? Nei, lesing er fortsatt et sårt tema. Det har jo tross alt bare gått et par dagen siden jeg leverte eksamen, så jeg tenker det er viktig å la såret gro før jeg river av plasteret. 

Dag 3, 4, 5 etter eksamen

Tid er relativt, sier de. Hva mener de egentlig med det, og hvem søren er «de»? En tanke kan jo være at tiden kan gå sakte eller tregt, selv om den i teorien er den samme hele tiden. Einstein hevder i sin relativitetsteori at tiden går saktere for objekter i bevegelse – en påstand jeg velger å stille meg svært kritisk til. Jeg har nå ligget tre (eller var det fire eller fem) dager i vater, og jeg kan bekrefte at tiden aldri før har gått så sakte. Dagene snegler seg av gårde. Ingen gjøremål, ingen avtaler. Turen går fra sofaen, til kjøkkenet, til sofaen igjen, med innslag av altfor mange dobesøk fordi jeg rett og slett ikke har noe bedre å gjøre. Ferie, ja. Hva gjør man med ferie? Har ikke verden egentlig hatt ferie siden mars? Jeg tror ikke jeg er den eneste som begynner å gå tom for ideer. Kanskje jeg kan lese en bok? Niks, fortsatt touchy. Hva med å trene litt? Nope, fortsatt fysisk og mentalt utslitt. En liten tur da? Nei, men har du sett, det regner sidelengs gitt. 

Tid er relativt, sier de. Jeg skjønner fortsatt ikke hva disse menneskene snakker om, og jeg har fremdeles et sterkt behov for svar. Kanskje er det dette jeg skal bruke ferien på? Oppsøke disse folka og fortelle dem at jeg ikke syns noe om at de slenger ut slike påstander uten videre oppfølging. Eller er det bare jeg som må gå i meg selv, bite i det sure eplet og innse at det er min egen manglende kunnskap som skaper denne forvirringen? Alt jeg vet er at tiden står stille, samtidig som den går og at jeg ikke har den minste ide om hva jeg skal bruke den til. Jeg skal ikke bli hun dama som klager over å ha fri, men jeg har likevel et par spørsmål: 1) Hvordan kommer jeg meg helskinnet gjennom en ferie uten å ødelegge meg selv eller de rundt meg? 2) KAN NOEN REDDE MEG?