Flyktningkrisen er den vanligste betegnelsen for den europeiske migrasjonskrisen. Opphopningen av traumatiserte mennesker i greske flyktningleirer har ledet til en psykiatrisk krise uten sidestykke. Skribent Ragnhild Yndestad har selv arbeidet i disse områdene, og tar med egne opplevelser i artikkelen.
Som følge av en streng europeisk flyktningpolitikk blir et stort antall flyktninger sittende fast i flyktningleirer ved de greske øyene Lesbos, Chios, og i Athen. Forholdene ved disse leirene blir beskrevet som grusomme, og går kraftig utover både fysisk og psykisk helse blant beboerne. Det er blitt rapport om hyppig selvskading og selvmord hos barn helt ned i 12 årsalderen, samtidig som majoriteten av innbyggerne sliter med alvorlige symptomer på psykose, depresjon, og angst (1)Barberio, A. B. (2018). Moria is in a state of emergency: An open letter. Leger uten grenser. Hentet fra https://www.msf.org/moria-state-emergency 06/03/19.
Flere leger uttaler at de psykiske helseplagene er økende (2)Valle, M. V. (2019). Norske leger slår alarm etter besøk i flyktningleir. Til ABC Nyheter. Hentet fra https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/01/11/195490182/flyktningkrisen-er-ikke-over-den-har-blitt-verre 06/03/19. Psykolog Grigoris Kavaranos (50) mener at en helt frisk person uten noen psykiatrisk forhistorie ville ha utviklet alvorlige psykiske problemer etter bare et kort opphold i en av disse leirene (3)Kavaranos, G. K. (2017). Skrekkleiren gjør flyktningene syke. Til VG. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Kvyo5M/skrekkleiren-gjoer-flyktningene-syke 06/03/2019. Han har blant annet arbeidet ved en liten mental helseklinikk i Mytilini på Lesbos; kapasiteten for denne klinikken ble sprengt i 2017, med 80 pasienter i uken og en stadig økende venteliste, som da var på 450 personer.
Skrekkleirene
Situasjonen i flyktningleirene Moria på Lesbos, og Vial på Chios, blir omtalt som en humanitær katastrofe og den verste psykiatriske krisen observert (4)Barberio, A. B. (2018). Moria is in a state of emergency: An open letter. Leger uten grenser. Hentet fra https://www.msf.org/moria-state-emergency 06/03/19. Flyktningleiren Moria har en maksimum kapasitet på 3000 mennesker; i dag er antallet beboere over 9000.
De heldigste får bo i containere, og større familier får tilgang til telt. Enslige menn sover i små trekasser stablet oppå hverandre i høyden, andre på bar bakke. Det er verken innlagt varme, rent vann, privatliv eller brukbare toaletter. Kloakken flyter, det ligger menneskelig avføring på bakken, og teltene blir stadig oversvømt av regn.
På grunn av kriminalitet, bråk og vold, får man sjeldent mer enn fire timer søvn om natten, opplyser en av beboerne. For å sikre seg frokost, må man også opp klokken fire på morgenen for å stå i matkø i tre til fire timer, utendørs, for et stykke brød med en bit ost. Det er heller ikke tilgang til nok klær; både små og store går barbeint i flip-flops midt på vinteren. Tærne er blå. Enkelte av barna løper rundt i bare pyjamas og sandaler mens snøen faller.
Ved siden av de psykiske helseplagene rammes majoriteten av beboerne av alvorlige frostskader, luftveisinfeksjoner og andre fysiske sykdommer (5)Barberio, A. B. (2018). Moria is in a state of emergency: An open letter. Leger uten grenser. Hentet fra https://www.msf.org/moria-state-emergency 06/03/19. Enkelte har frosset ihjel, og særlig barn og eldre er utsatt (6)Kavaranos, G. K. (2017). Skrekkleiren gjør flyktningene syke. Til VG. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Kvyo5M/skrekkleiren-gjoer-flyktningene-syke 06/03/2019.
Kanskje den verste psykiatriske krisen noen gang
Dr. Alessandro Barberio er klinisk psykiater i Leger Uten Grenser. Han blir ansett som en ekspert på psykiatriske kriser, og har over fjorten års erfaring med behandling innen dette feltet. I et åpent brev forteller Barberio at han aldri har vært vitne til et så overveldende antall mennesker med så alvorlige psykiske helseplager som på Lesbos (7)Barberio, A. B. (2018). Moria is in a state of emergency: An open letter. Leger uten grenser. Hentet fra https://www.msf.org/moria-state-emergency 06/03/19. Han rapporterer at svært mange ikke klarer å gjennomføre selv grunnleggende sysler; som hygiene, sosialt samvær, matinntak og søvn. Lokale klinikker er heller ikke blitt bevilget ekstra midler for å ta seg av flyktningene, og som konsekvens står flere uten tilgang til psykologhjelp.
En ung gutt kommer daglig til førstehjelpsteltet med voldsomme selvskadingssår; på grunn av feilregistrering som voksen ved ankomst, ble han stuet inn i et overfylt telt med fremmede menn (8)Valle, M. V. (2019). Norske leger slår alarm etter besøk i flyktningleir. Til ABC Nyheter. Hentet fra https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/01/11/195490182/flyktningkrisen-er-ikke-over-den-har-blitt-verre 06/03/19. Foreldrene døde i krigen.
Voksne menn tisser i soveposen (9)Knudtzen, F. K. (2018). Astma var panikkangst, magesmerter var tidligere voldtekt, arr var spor etter tortur. Flyktningene? Glemt. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kaOkpA/Astma-var-panikkangst-Magesmerter-var-tidligere-voldtekt-Arr-var-spor-etter-tortur-Og-flyktningene-Glemt–Fredrikke-Christie-Knudtzen 06/03/19. På grunn av traumer, ofte som følge av tortur, og nattlige mareritt.
Noen tror at de har utviklet astma. Det viser seg å være panikkangst.
Smerten nederst i magen hos kvinnene var ikke vanlig magevondt, men skyldes voldtekt og uønsket graviditet.
En kvinne med kraftige epileptiske anfall kunne ingen hjelpe; medisinene falt i Middelhavet under overfarten, og ventetiden for en time hos nevrolog er på mange måneder.
Tredelte traumer
Den norske legen Fredrikke Christine Knudtzen forteller at hun på tre uker på Lesbos var vitne til mer nød og lidelse enn alt hun har sett før (10)Knudtzen, F. K. (2018). Astma var panikkangst, magesmerter var tidligere voldtekt, arr var spor etter tortur. Flyktningene? Glemt. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kaOkpA/Astma-var-panikkangst-Magesmerter-var-tidligere-voldtekt-Arr-var-spor-etter-tortur-Og-flyktningene-Glemt–Fredrikke-Christie-Knudtzen 06/03/19. Er man ikke traumatisert fra før av, er risikoen svært stor for å bli traumatisert under oppholdet, forteller hun. Vold, overgrep og misbruk gir opphav til både traumer og retraumatisering (11)Barberio, A. B. (2018). Moria is in a state of emergency: An open letter. Leger uten grenser. Hentet fra https://www.msf.org/moria-state-emergency 06/03/19. De fleste med posttraumatisk stressyndrom (PTSD) opplever også tredelte traumer; fra hjemlandet, reisen og leirene de er i nå (12)Kavaranos, G. K. (2017). Skrekkleiren gjør flyktningene syke. Til VG. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Kvyo5M/skrekkleiren-gjoer-flyktningene-syke 06/03/2019.
Flere har sett foreldre, søsken, barn, og venner miste livet i krigen eller på overfarten. En livredder kaster seg etter en liten jente som prøver å klatre opp igjen i den punkterte gummibåten som duver i vannkanten. Hun roper på mamma.
Flere av de nyankomne er i fullstendig sjokk, og kan verken ta vare på seg selv eller sine kjære. En mamma sitter på den steinete stranden, blikket er glassaktig, og hun vil ikke reise seg. En høygravid kvinne knekker sammen i den bitende vinden fra sjøen; båten med kjæresten hennes la ut rett etter hennes egen båt. Den kom aldri frem.
Lege Hanne Heszlein-Lossius forteller videre at selv barn skader seg; for å kjenne en annen smerte (13)Heszlein-Lossius, H. H. (2019). På innsiden av skrekkleiren. Til Dagbladet. Hentet fra https://www.dagbladet.no/nyheter/pa-innsiden-av-skrekkleiren—barna-skader-seg-for-a-kjenne-en-annen-smerte/70633388 07/03/19. Redd Barna rapporterer om en sterk økning i depresjon, angst, selvskading og selvmord blant barna i leirene. Voksne tar livet av seg gjennom å inhalere gass (14)Kavaranos, G. K. (2017). Skrekkleiren gjør flyktningene syke. Til VG. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Kvyo5M/skrekkleiren-gjoer-flyktningene-syke 06/03/2019. Situasjonen er desperat.
Flyktningkrisen har utviklet seg til en psykisk helsekrise. Uten like. Og den er ikke over; den er verre enn noen gang.
Referanseliste