Bedre med en fugl i hånden enn ti på dyrelaben

Illustrasjon: Lilian Särnmo

Se for deg at myggen, og ikke mennesket, er herskere på planeten jorden. Alle mennesker er plassert i fabrikker hvor de blir tappet for blod som senere kan nytes fra drikkekartonger ved myggens frokostbord. Du synes ikke dette er urimelig, gjør du?

Selv om myggen suger blod fra oss, betyr det ikke nødvendigvis at vi har rett til å utrydde den. Vi kan ikke rettferdiggjøre våre handlinger ved å peke på at man i dyreriket ser ulike arter utføre hensynsløs adferd ovenfor andre arter.

Utopia
Hvordan ville samfunnet sett ut uten bruk og kontroll av dyr? Det vil være vanskelig å forme byer uten å fordrive dyrene som lever der. Moderne teknologi måtte avskaffes ettersom det påvirker dyrelivet og alle former for fremkomstmiddel må fjernes fordi disse daglig tar dyreliv i vårt nåværende samfunn. Videre slippes kjæledyrene fri, pels er uaktuelt som klesplagg og alle måtte selvsagt blitt veganere. Velkommen til Utopia. Her lever mennesker og andre dyr, hånd i hånd.

Slik vår art har utviklet seg vil det ikke lenger være mulig for mennesket å eksistere uten at dette påvirker andre arter. På den andre siden vil alle arters eksistens påvirke hverandre til ulik grad uansett. Edderkoppen spinner vev og påvirker fluebestanden direkte. Hjorten er planteeter, men mus vil likevel unngå dens nærvær.

Forskningens nødvendighet
Dyreforsøk forsvares gjerne med å henvise til tilfeller hvor denne type forskning har gitt viktige fremskritt i utviklingen av medisiner. Vi kan takke dyreforskningen for penicillin, blodoverføring via intravenøs, astmamedisin, nyretransplantasjoner, behandling av brystkreft og Parkinsons for å nevne noen. En stor del av forskning på medisiner baserer seg på nettopp dyreforskning. På den andre siden er det derfor heller ikke så overraskende at dyreforskning har produsert mange viktige resultater ettersom dette er foretrukne metoden ved forskning på medisin. Men hvilke alternativer har vi? Skal vi forske på mennesker slik nazistene gjorde? Noen argumenterer for å bruke forbrytere til dette formålet. Dette er problematisk på flere områder. Man vil da ikke ha kontroll over genetiske faktorer på samme måte som fremavlede forsøksdyr. Et annet problem er at vi vil trenge flere forbrytere. Sett fra et moralsk syn reiser dette også problemstillingen om det vil kunne aksepteres å spise forbrytere. Det blir seriemorder som hovedrett ved neste julebord.

Bambi-effekten
Dyreforsøk kan vekke sterke reaksjoner i media. Det er også en tendens hvor søte eller estetisk penere dyr vekker større motvilje til bruken av dyr i forskning. Innenfor fagfeltet omtales dette som Bambi-effekten. Dersom man benytter katter og hunder i forskningen vil det ofte vekke større negative reaksjoner enn om man benytter fisker eller insekter. Dette peker mot en generell oppfatning om en form for hierarki hvor noen arter er mer verdt enn andre. Er det greit å drepe edderkopper som kommer inn på soverommet, men ikke å drepe mus i et eksperiment?

Har du noen gang fått en fisk på kroken og sluppet den ut i vannet igjen etterpå? Dette etter at du med intensjon har lurt den til å bite på en skarp stålkrok, dratt den gjennom en smertefull kamp og tatt den ut av sitt naturlige habitat. For mange er dette en sport kjent som catch and release, og generelt ansett som etisk akseptabelt å gjøre. Dersom du en dag tar med deg fiskestangen i parken, hekter en pølse på stålkroken for å fange hunder som du slipper løs igjen. Tror du folk ville ha reagert da?

Et bytteforhold?
Det virker som utnyttelse av dyr kan aksepteres av den generelle befolkningen, men på visse premisser. Sentralt her er grensen for hva som er etisk riktig og galt. I forskningen snakker man ofte om et bytteforhold hvor verdien av forsøket må overgå belastningen på dyret. Kan vi ofre en rottes liv dersom nytteverdien er stor nok? Hva er egentlig verdien av en rottes liv og hvor stor nytteverdi er det snakk om? Forskeren er her pliktig å ta en vurdering av belastninggrad. Kategoriene mild, moderat og alvorlig indikerer hvor stor belastningen er for dyret, jo høyere belastninggrad jo større krav stilles til den ansvarlige forskeren.

Ved bruk av dyr i forskning må man ta hensyn til en rekke retningslinjer, lover og regler som skal sikre at dyret også her blir behandlet på en human måte. I både Europa og USA vil disse retningslinjene være helt avgjørende for om man får publisert forskningen. I Norge er det etiske komiteer som jobber for å sikre dyrenes velferd på labben. Skal man benytte dyr i forskningsprosjektet sitt må man gjennom en strengt regulert søknadsprosess, man må vise til kompetanse både gjennom godkjent kurs og relevant praksis. Det stilles også en rekke krav til dyrehold og loggføring av dyrenes helsetilstand. Man får ikke tillatelse til å utføre et prosjekt dersom disse kravene ikke tilfredsstilles. Derfor er dyreforsøk et privilegium, ikke en rettighet. Med dette menes at det er en særrett man får for hvert enkelt forsøk og ikke en generell rett til å utnytte dyr.

Vil dette rettferdiggjøre fremavling av dyr som holdes i fangenskap hele sitt liv? Kan en rotte på dyrelaben ha et fullverdig liv? Den får tilgang på nødvendig mat og drikke, større trygghet og færre trusler enn ute i den farlige verden. Det vil også i de fleste tilfeller sørges for at den får utføre sin naturlige adferd og får tilstrekkelig sosial omgang med likeartede. Kan vi dermed regne med at den vil ha det like godt eller bedre enn den frie rotten? Er det vår rett å bedømme? Hvilken dom ville du gitt rotten? En jurist vil kanskje si tvilen skal komme den tiltalte til gode.

Ønsker du å lære mer?
Se hva UiB skriver om temaet:
Nytten av dyreforsøk
Lover og regler ved dyreforsøk

KILDER:
https://norecopa.no/media/7327/mattilsynets-aarsrapport-for-2015.pdf