Amatør-psykologer florerer på Tiktok

Skribent og illustratør

Sosiale medier har gjort kommunikasjon og deling av informasjon til en lek. Likevel er det særlig en ting man skal være forsiktig med å leke med; folks psykiske helse.

I det sosiale mediet TikTok, kan man leke seg. Det finnes millioner av videoer med temaer som strekker seg lengre enn fantasien. En rekke grupper eller samfunn deler korte klipp om alt fra matlaging til bøker. Det er en hel verden av vitser, quizer og fun facts tilgjengelig ved dine fingertupper.

Det finnes også et hav av videoer om psykisk helse. Når algoritmene oppdager at dette er noe du interesserer deg for, blir du bombardert med klipp om alt fra 60 sekunders depresjonsquizer, til fem sikre tegn på at du har en angstlidelse. Det har vokst frem en skog av såkalte amatør-psykologer, som kan hjelpe deg å finne ut av hvorfor du har det vanskelig. Det er så lett, like enkelt som å google symptomer på hodepine og finne ut av at du har en hjernesvulst. Samtidig som dette kan virke ufarlig moro, bør en trå varsomt både som seer og TikToker.

Misvisende informasjon

For en rekke psykologer og annet helsepersonell innenfor psykiatrien har varsellampene begynt å blinke. Selvdiagnostisering av psykiske lidelser, spesielt blant barn og ungdom, har blitt et økende problem (1)Olsson, R (2021, november 02) TikTok and the Dangers of Self-Diagnosing Mental Health Disorders. Hentet fra Bannerhealth: https://www.bannerhealth.com/healthcareblog/advise-me/tiktok-self-diagnoses-on-the-rise-why-its-harmful. Personer med ulike lidelser forteller om en rekke symptomer som kan indikere psykisk sykdom, og for ungdom som sliter kan det være vanskelig å tenke kritisk rundt denne informasjonen. Videoene blir spredt til millioner av unge mennesker og kan gi inntrykk av at å diagnostisere seg selv er enkelt og viktig.

I praksis betyr dette at nervøsitet og engstelse kan ende opp i en angstlidelse, mens konsentrasjonsvansker kan føre til en skråsikker ADHD diagnose. Kanskje ville en profesjonell gitt den samme diagnosen, men ufaglærte personer på TikTok har ikke kompetansen til å gjøre dette.

Psykisk helse er et ekstremt komplekst felt, hvor individuelle forhold må tas med i beregningen. Hvor noen tegn på en diagnose gjelder for den ene, gjelder det ikke nødvendigvis ikke for den andre. Denne formen for informasjonsspredning kan være skadelig. Eksempelvis kan det føre til unødvendig sykeliggjøring av «symptomer» som kan være helt normale eller forbigående (2)Fielding, S (2022, februar, 1). Social Media Raises Mental Health Awareness But Increases Risk of Flawed Self-Diagnosis. Hentet fra Verywellmind: https://www.verywellmind.com/people-are-using-social-media-to-self-diagnose-5217072. Da kan slike videoer gjøre mer skade enn nytte.

Risikerer bagatellisering

De siste årene har avstigmatisering av psykiske lidelser stått på agendaen. Dette har vært et viktig og riktig skritt i retning av mer forståelse og normalisering på et område som sårt trenger det. En stor del av denne utviklingen har vært enklere informasjonsspredning. Psykiske helse er nødt til å bli tatt på alvor og menneskene som sliter, likeså (3)Olsson, R (2021, november 02) TikTok and the Dangers of Self-Diagnosing Mental Health Disorders. Hentet fra Bannerhealth: https://www.bannerhealth.com/healthcareblog/advise-me/tiktok-self-diagnoses-on-the-rise-why-its-harmful.

En rekke TikTokere sprer kunnskap om psykiske vansker, noe som kan bidra positivt. Samtidig står en i fare for å bagatellisere psykiske lidelser og hvordan det er å leve med dem, dersom diagnostisering skjer gjennom en kort quiz eller informasjonen som deles er feilaktig. Dette kan også føre til at mennesker med faktiske diagnoser ikke blir tatt like seriøst som de burde (4)The Harm of Self-Diagnosis on Social Media. (u.d.). Hentet fra Viewpoint center: https://www.viewpointcenter.com/the-harm-of-self-diagnosis-on-social-media/.

Sammen i ensomheten

Samtidig er samhold og et ønske om tilhørighet en viktig faktor i denne utviklingen. Unge som sliter vil finne andre som har det vanskelig, og kjenne på en trygghet om at de ikke er alene. Mange unge føler seg utenfor og annerledes, derfor er det betryggende å finne noen man kan relatere til. Problemet her kan være at ønske om å relatere blir så sterkt at man leter etter måter å delta i samholdet som skapes rundt mental helse. Samtidig som man eksponeres for andre sykdom og følger uprofesjonelle råd (5)Diamond, L (2021) When mental health content leads to self-diagnosis, we’ve got a problem. Hentet fra CORQ: https://corq.studio/insights/when-mental-health-content-leads-to-self-diagnosis-weve-got-a-problem/.

Unge mennesker som sprer slik informasjon på TikTok har sjelden dårlige intensjoner. Det er mange som har det veldig vanskelig og bare ønsker å bli hørt. En diagnose kan føles validerende og det er tøft å håndtere ungdomslivet på egen hånd. Det er derfor naturlig å søke informasjon og tilhørighet når man føler seg alene og misforstått (6)Fielding, S (2022, februar, 1). Social Media Raises Mental Health Awareness But Increases Risk of Flawed Self-Diagnosis. Hentet fra Verywellmind: https://www.verywellmind.com/people-are-using-social-media-to-self-diagnose-5217072.

Ønsker hjelp

En rekke helsearbeidere anerkjenner de positive intensjonene bak økt fokus på psykisk helse i sosiale medier (7)Olsson, R (2021, november 02) TikTok and the Dangers of Self-Diagnosing Mental Health Disorders. Hentet fra Bannerhealth: https://www.bannerhealth.com/healthcareblog/advise-me/tiktok-self-diagnoses-on-the-rise-why-its-harmful, (8)Diamond, L (2021) When mental health content leads to self-diagnosis, we’ve got a problem. Hentet fra CORQ: https://corq.studio/insights/when-mental-health-content-leads-to-self-diagnosis-weve-got-a-problem/. Selv etter mye fokus på normalisering, er det mange som strever med å søke hjelp. Stigmaet rundt psykiske lidelser er fortsatt veldig reelt. Det er langt enklere å dele historier og kommentere videoer på sosiale media, enn å faktisk oppsøke en profesjonell.

Nettsider hvor ungdom kan stille spørsmål til helsepersonell anonymt eller få veiledning i hvordan å søke hjelp, er derfor svært viktige. Det er også behov for mer undervisning om psykisk helse både i og utenfor skolen. Det er viktig å ha konkret og enkelt tilgjengelig informasjon om hvordan å håndtere vanskelige følelser. Vi har alle et ansvar for å hjelpe ungdommer å finne mer konstruktive måter å søke hjelp på, enn via amatør-psykologer på TikTok.

Referanseliste[+]