Er det på tide å begrave skoleeksamen?

Hater du å pugge til eksamen? Ifølge professor Arild Raaheim, er det ikke nødvendigvis deg det er noe galt med.

Eksamenstidens klamme hånd begynner å stramme seg om timeplanen atter en gang, og mens de hamstrer inn pulverkaffe, snus og knekkebrød i forberedelse til de kommende ukers sjeleknusende skippertak, farer det samme spørsmålet gjennom mange studenters hode: hvorfor må jeg gjøre dette?

Spørsmålet er faktisk ikke så dumt som man skulle tro, for det er ikke gitt at den tradisjonelle skoleeksamen, der man sitter i 4-6 timer og svarer på tekstoppgaver på grunnlag av informasjon man har pugget, er så hensiktsmessig.

Satser på undervisning mens vurderingsformen glemmes

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ber om økt studiekvalitet ved universitetene, og ved UiB skal det satses på undervisning som aldri før. Gode undervisere skal belønnes gjennom en meritteringsordning, samtidig som det legges opp til mer studentaktiverende undervisning. Ifølge forrige visedekan for utdanning ved Det Psykologiske Fakultet, er undervisning også et satsningsområde her på huset.

EKSAMENSKRITIKER: Professor Arild Raaheim fra Institutt for pedagogikk. Foto: UIB

Bedre undervisning gir bedre studiekvalitet, det gir mening, men for professor i pedagogikk Arild Raaheim er undervisningen bare halve bildet. Forskeren og foredragsholderen, som har spesialisert seg på hvordan læring, undervisning og vurderingsformer henger sammen, forteller at hvordan man vurderes også har mye å si for læringen.

 

– Vurderingsform styrer både måten studentene jobber, altså deres studiestrategi, så vel som hva de får ut av studiene, læringsresultatet. Det er under vurderingen studentene skal vise hva de kan. Vi vet at det er vurderingen studentene først og fremst tenker på når de studerer, ikke så mye hva faginnholdet er. Dermed blir det å endre vurderingsform det mest potente middelet for å styre studentenes læring, forteller Raaheim over telefon.

Utdanner stressede papegøyer

Raaheim forteller at eksamen definitivt har sin plass i høyere utdanning, men som det er nå, er utfordringen at det er alt for mye av det. Han mener det er to grunnleggende svakheter ved skoleeksamen:

–  For det første skaper eksamen et enormt stort press hos mange studenter, og blir derfor mer en test på stressmestring enn kunnskap. Det er altså et validitetsproblem -eksamen måler ikke det vi ønsker den skal måle godt nok.

–  For det andre tester det kanskje ikke kompetanse og egenskaper som er viktig når kandidaten er ferdigutdannet. En utdanning skal fremme studentens evner til å lære, analysere og vurdere. Eksamen er bare en test av studentenes evne til å replisere kunnskap.

Raaheim har ofte sammenlignet det å sitte i en forelesning, der studenten prøver å lære alt underviseren sier for så å gjenta det så likt som mulig på eksamen, med når papegøyer lærer å snakke: De lærer seg å gjenta, men hva forstår de egentlig?

PLASTER PÅ SÅRET: Hvert semester tilbys det kurs i å mestre eksamensangst. Men er engstelige studenter det eneste problemet? Foto: Mikjel Gjernes

Skoleeksamen i digitale fåreklær

Innføringen av digital eksamen er en av de mest synlige endringene i vurderingsform. Og selv om den ikke har vært helt problemfri, har muligheten for å skrive eksamen på egen laptop uten tvil gjort eksamensdagen lettere for de fleste. Men for Raaheim har den ikke egentlig hatt så mye nytt å by på.

– Det er jo bare å gjenoppfinne den gamle eksamen, sier han, og påpeker at formatet fortsatt er det samme: Man kommer til lokalet der man får oppgaver man skal besvare innen en gitt tid uten å støtte seg på annet enn ens egen hukommelse.

Gamle vaner og kontrollbehov

Raaheim sier han har empirien på sin side i sin kritikk av skoleeksamen. Men hvorfor bruker vi det da? Han mener det til dels er en mangel på kunnskap og til dels av den enkle grunn at det er dette vi er mest vant med.

Og gamle vaner er vonde å vende. I møte med byråkrati og tidspress forteller Raaheim at det blir krevende for undervisere å ta initiativ til endring. For andre, hevder han, handler det om kontroll.

– Mange av de som sverger til eksamen ser ut til å ha et overdrevent behov for å kontrollere at studentene har fått med seg alt på pensum.

Løsninger fra bakvendtland

Det er hvertfall ikke alternativer som mangler. I boken Eksamens-revolusjonen (2016), beskriver Raaheim ikke mindre enn  40 alternativer til vurderingsformen vi har i dag.

Ett av forslagene er det han kaller Omvendt eksamen, der studentene møter opp som vanlig, men i stedet for å få et ark med oppgaver som de skal besvare, får de en oppgave som allerede er besvart av underviseren. Studentene skal da redegjøre for og begrunne hvorfor dette er et godt svar.

Med denne enkle twisten mener Raaheim man får testet studentens kritisk vurderende evne i stedet for ren evne til å replisere pensum.

Et annet forslag fra boken er å ha tilgang på oppslagsverk eller internett under eksamen. For i hvilken situasjon utenom skole-eksamen er det egentlig man må huske hele artikler og bøker uten å kunne slå opp i dem? Det å være god på å søke opp og sette seg inn i relevant informasjon er ifølge Raaheim mer relevant for livet utenfor eksamenslokalet.

Det handler ikke om penger

Pengene skal ikke være en utfordring, mener Raaheim. Eksemplene som ble skissert over skal kunne gjennomføres innenfor de samme kostnadsrammene som nåværende skoleeksamen.

Dessuten, når man anerkjenner vurderingen som en del av læringen, er det egentlig bare et spørsmål om definisjon hvis man omallokerer midler fra undervisning til vurdering, som per nå er to separate budsjetter.

–  Man må omdefinere det til vurdering som læring, og ikke vurdering av læring.

Revolusjon

Til syvende og sist ligger mye av makten i studentenes hender. Digital eksamen var en kampsak for mange, og den bar frukter. Raaheim mener at studentenes neste kamp bør bli for å få vurderingsformer i samsvar med livet utenfor studieboblen.