Gikk du glipp av ukens Forum for praktisk psykologi? Fortvil ikke. Katarsis gir deg dette semesteret referater fra de populære foredragene om psykologi i praksis. Denne gangen får du høre om professor Kari Dyregrov sitt foredrag om mestring og vekst etter krevende livserfaringer.
Forum for praktisk psykologi er et månedlig tilbud for studenter ved Det psykologiske fakultet som vil gi et alternativt innblikk i ulike praktiske aspekter ved psykologrollen, som ikke dekkes i sin helhet gjennom studieplanen. Følg Forum for praktisk psykologi på Facebook for å få informasjon om kommende foredrag.
Tirsdag 27. september trosset rundt 50 studenter de tunge regnbygene for å delta på denne månedens Forum. De ville høre Frode Thuen og Kari Dyregrov snakke om temaer fra den nylig utgitte boken ”Krevende livserfaringer og psykisk helse”. Thuen var dessverre syk, men Dyregrov var sporty nok til å holde foredraget alene.
Dybdeintervjuet etterlatte foreldre etter 22. juli
Dyregrov er professor og forsker ved Høgskolen i Bergen og Senter for krisepsykologi. Hun er utdannet fysioterapeut og sosiolog, og har i mange år forsket på sosialpsykologiske prosesser hos etterlatte ved unaturlige dødsfall. Foredraget på Forum handlet i stor grad om forskningsprosjektet hun har ledet, der hun blant annet har dybdeintervjuet etterlatte foreldre etter 22. juli.
Dyregrov kunne fortelle om resultater som viste at det gikk dårligere med pårørende etter 22. juli enn man tidligere har sett ved kriser, og mente det kunne være fordi det denne dagen var et stort antall unge mennesker som brutalt fikk frarøvet sitt liv, og graden av sjokk, ondskap og medieeksponering var i etterkant høy. Sammenlignet med tidligere kriserammede forskningsutvalg, var likevel denne foreldregruppen spesielt fornøyd med organiseringen av kriseteamet og hjelpeapparatet som fulgte dem opp.
Hun fortalte videre at pårørende ofte får visittkort fra hjelpere med oppfordring om å ta kontakt ved behov, men et problem ved denne tilnærmingen er at terskelen for å ta kontakt blir høy. Etter 22. juli fikk hver familie tildelt en koordinator som tok aktivt kontakt over lengre tid, noe de etterlatte verdsatte.
Normale reaksjoner på ekstreme hendelser
Dyregrov viste i sitt foredrag til ulike måter mennesker mestrer krevende livserfaringer på, ut i fra forskning. Etter en krise kan man ta beslutninger som bringer fokuset over på at livet skal gå videre. Man kan også velge å søke støtte fra andre, mens andre ganger vil man heller fokusere på det vonde som har skjedd. Noen ganger forsøker man å unngå triggere, andre ganger vil man konfrontere sorgen. Mennesker veksler gjerne mellom slike mestringsstrategier, noe Dyregrov mener psykologer må ta høyde for.
– Psykologer er opptatt av eksponering, og støtter derfor ofte menneskers mestring gjennom konfronterende handlinger. Men det er viktig å huske på at unngåelse også kan være en form for mestring for å redusere det emosjonelle trykket, men den sørgende må ikke forbli der.
Det viktigste psykologen kan gjøre for å forhindre psykopatologi, i følge Dyregrov, er å være bevisst på at mestring innebærer å over lengre tid pendle fram og tilbake mellom å være orientert mot tapet og og en orientering mot det nye livet (vist i figur 1). Hun la vekt på at hjelpeapparatet er dem som bør bistå menneskers utfordring mellom å orientere seg for raskt mot et nytt liv, og å forbli tapsorientert over lang tid etter en krise.
– Dette er i utgangspunktet normale reaksjoner på ekstreme livshendelser.
Rørende og givende arbeid
I foredraget fortalte Dyregrov at noen mennesker også opplever vekst etter krevende livserfaringer. De kunne rapportere om at livet hadde fått mer mening, og at relasjoner hadde kommet mer i fokus. Materielle og hverdagslige bekymringer hadde blitt mindre.
I etterkant av foredraget tok hun seg god tid til å besvare spørsmål fra studentene, og dele av hennes erfaringer på feltet.
– Om man slutter å bli berørt av møter med etterlatte ved unaturlig, bør man stoppe, svarte Dyregrov på spørsmål om hvordan det var for henne å jobbe med et så sensitivt tema.
Hun la vekt på hvor givende arbeidet var, men også utfordringen med å ta vare på seg selv og sørge for å ikke bli overarbeidet.
– Det viktigste er at hodet er med. Tårene kan renne, men så lenge man klarer å ha fokus på forskningen, systematikken, hva du er der for å gjøre, så går det bra, mente Dyregrov.